Etter børsuroen som herjet nylig har analytikere og eksperter advart mot investeringer i indeksfond. Samtidig har aktive aksjefond blitt lovpriset. Men er aktive fond virkelig et bedre valg enn indeksfond i nedgangstider?
Aktive fond skal finne vinneraksjene
Når markedene faller, hevdes det at det er bedre å velge aktive aksjefond fremfor indeksfond. Teorien er enkel: dyktige forvaltere skal kunne klare å styre unna de største tapene og plukke vinneraksjene.
Et aktivt forvaltet aksjefond forsøker nemlig å slå markedet ved å velge aksjer som forventes å gjøre det bedre enn gjennomsnittet. Motsatt skal et indeksfond slavisk følge en markedsindeks, og tilbyr “gjennomsnittlig” avkastning.
I teorien skal aktive fond derfor ha en fordel.
En annen faktor mange har pekt på, er den høye konsentrasjonen av amerikanske teknologiselskaper i globale indeksfond.
For eksempel utgjør de syv største teknologiaksjene i USA hele 25 prosent av DNB Global Indeks A.
“Dropp indeksfond”, lød det nærmest unisont fra eksporthold da tech-gigantene begynte å falle i våres. Men var det et godt råd?
Tallenes tale
Ifølge en omfattende gjennomgang av DN, som har undersøkt 43 globale aksjefond med bredt mandat (altså ikke tematiske eller bransjespesifikke fond), er det bare 12 fond som har slått globalt indeksfond det siste året – selv med et betydelig fall i nettopp de aksjene som dominerer indeksene.
Ser man på lengre perioder er bildet enda tydeligere:
- Kun 5 av 43 fond har slått indeks siste tre år.
- Kun 2 fond har slått indeks siste ti år.
Til tross for at markedet har falt, og at teknologigigantene – som Apple, Microsoft og Nvidia – er spesielt hardt rammet, har altså ikke aktive forvaltere lykkes i å kapitalisere på dette
Internasjonale analyser viser det samme. En rapport av Morningstar publisert i fjor viser at kun 37 % av amerikanske aksjefond slo sine passive motparter i 2024. Over en tiårsperiode var det kun 7 % som gjorde det.
Derfor vinner indeksfond på sikt
Når indeksfond – tross høy konsentrasjon og teknologifall – likevel slår de fleste aktive fond, reises spørsmålet: Er det rett og slett naturens gang?
En åpenbar årsak er kostnadsnivået. Aktive aksjefond har høye forvaltningskostnader, ofte fem til ti ganger høyere enn indeksfond. Dette vil, særlig over tid, spise opp mye av den årlige meravkastningen aktive fond genererer.
Dessuten er det ekstremt vanskelig å konsekvent velge riktige aksjer og time markedet bedre enn indeks. Og som poengtert i artikkelen “frykten kostet dyrt”, har markedet alltid hentet seg inn igjen etter perioder med fall.
Så, for de aller fleste som sparer med en lang tidshorisont er konklusjonen klar: indeksfond er (i de fleste tilfeller) fortsatt best.
Ønsker du å investere i aksjer og fond?
Før du går i gang med å investere, er det viktig å lage en strategi som samstemmer med din risikovillighet og tidshorisont.
Dersom du ønsker å investere i aksjer eller fond, kan vi anbefale Nordnet. Dette er Nordens største handelsplattform og tilbyr et stort utvalg. Her kan du også sette opp en månedlig spareavtale, som gjør det enkelt å spare et satt beløp hver måned.
Erlend Karlsen
Erlend er en skribent med et øye for detaljer og han er lidenskapelig opptatt av privatøkonomi, sparing og investeringer. Hos Investeringstips vil Erlend dele sin kunnskap for å gi leserne sine innsikt og inspirasjon. Hans mål og ønske er å hjelpe leserne med å bygge et solid økonomisk fundament.
"Å investerte kan virke som et komplekst fag for et utrent øye, men det er faktisk langt enklere enn mange tror. Det behøver heller ikke å være dyrt, og ofte trenger man ikke mer enn noen hundrelapper for å komme i gang".