Å spare i aksjefond er en sentral byggestein i mange langsiktige spareplaner. Likevel er det mange som lurer på hva et aksjefond faktisk er og hva som skiller det fra andre spareformer.
Her finner du en grundig innføring i hva det er, hvordan aksjefondsparing fungerer og hvorfor det er så populært.
Hva er aksjefond enkelt forklart?
Et aksjefond er et fond som består av mange ulike investeringer, men minst 80 prosent av beholdningen må være aksjer. Når du investerer i aksjefond, kjøper du andeler i fondet, ikke enkeltaksjer, noe som gir god risikospredning gjennom én enkelt investering.
I praksis fungerer det slik:
- Du setter inn penger i aksjefond
- Fondet investerer pengene dine i et bredt utvalg av selskaper ut fra fondet strategi
- Verdien av aksjefondet endrer seg i tråd med utviklingen i selskapene det eier
Aksjefondene i Norge forvaltes av profesjonelle som bestemmer hvilke aksjeselskaper det skal investeres i. Derfor sier vi at et aksjefond er aktivt forvaltet.
Målet til såkalte aktive fond er å skape høyere avkastning enn markedet (referanseindeksen). Av denne grunn følger forvalterne en streng metodikk når de skal plukke ut aksjene fondet skal inneholde.
Slik velges aksjene i et aktivt forvaltet fond
Når et aktivt forvaltet aksjefond skal sette sammen porteføljen sin, gjør forvalterne en omfattende og systematisk analyse av hvert enkelt selskap. I tillegg følger de sine egne investeringskriterier:
1. Selskapsanalyse
Analytikere går grundig gjennom hvert selskap før det vurderes for fondet. Her ser de på:
- Økonomiske nøkkeltall som inntekter, gjeld, marginer og vekstmuligheter.
- Ledelse og styre, og hvorvidt selskapet drives effektivt og med en tydelig strategi.
- Markedsposisjon og konkurransefortrinn, som teknologi, patenter, merkevare eller kostnadsfordeler.
- Verdsettelse, ofte ved hjelp av modeller som P/E, P/B og diskonterte kontantstrømmer.
Denne typen fundamental analyse hjelper forvalterne med å finne selskaper som er undervurderte eller har sterk framtidig vekst.
2. Bransje- og makroanalyse
Forvalterne vurderer også hvordan globale og nasjonale forhold påvirker markedet. Dette kan inkludere:
- Rentenivå og inflasjon.
- Råvarepriser.
- Politiske forhold.
- Tekniske trender og etterspørsel i ulike bransjer.
Hvis fondet for eksempel tror helse- eller teknologisektoren vil vokse, kan det øke andelen slike selskaper i porteføljen.
3. Sjekk mot fondets investeringsprofil
Hvert fond har klare rammer for hvilke selskaper det kan investere i. Dette kalles investeringsmandat. Det kan inneholde regler om:
- Geografisk fokus, ofte kalt geografiske fond. Investerer kun i selskaper innen bestemte regioner.
- Markedsverdi (store, mellomstore eller små selskaper).
- Sektorer fondet skal eller ikke skal investere i, også kjent som bransjefond. Skal kun investere i selskaper innen en bestemt bransje, som for eksempel teknologi.
- Etiske og bærekraftige kriterier.
For eksempel vil såkalte grønne aksjefond utelukke selskaper innen fossil energi, våpenproduksjon eller tobakksindustri.
Aksjer som ikke oppfyller disse kriteriene, vurderes ikke videre, selv om analysene ellers er positive.
Eksempler på aksjefond i Norge
Det finnes utallige aksjefond i Norge, og under ser du noen eksempler. I artikkelen beste aksjefond finner du våre anbefalte fond i år.
- Nordea Global Stars: Et globalt aksjefond som investerer i selskaper fra hele verden med fokus på bærekraft.
- Alfred Berg Norden: Aksjefondet investerer i nordiske selskaper innen industri, finans, helse og energi. Er et såkalt geografisk fond.
- DNB Teknologi: Et bransjefond som investerer i teknologiselskaper fra hele verden.
- Storebrand Fornybar energi: Norsk aksjefond som investerer i selskaper som driver virksomhet innen sol, vind og hydrogen, for å nevne noe.
- BlackRock World Healthscience Fund: Amerikansk aksjefond som kjøper aksjene til selskaper innen helsesektoren.
Aksjefondene nevnt ovenfor kan handles hos Nordnet, Nordens største plattform for investering i aksjer og fond.
Hvorfor spare i aktive fond?
Den viktigste årsaken til at du bør investere i aksjefond, er at det har historisk har gitt høyere avkastning enn rentene man får i banken. Ser vi på utviklingen i globale aksjemarkeder de siste 30 årene, har den årlige gjennomsnittlige avkastningen ligget rundt 8–10 %.
Dermed har mange aksjefond prestert solid gjennom flere tiår, også gjennom perioder med uro. Ikke nok med det, aksjefondene sprer risikoen ved å investere i hundrevis av ulike selskaper på tvers av bransjer og land.
Det betyr at selv om noen selskaper faller i verdi, vil andre kunne stige. Denne risikospredningen gjør aksjefond spesielt egnet for vanlige sparere som ikke vil følge markedet tett.
Fordeler
Ulemper
Indeksfond vs aksjefond: Hva er forskjellen?
Et av de vanligste spørsmålene om fond er forskjellen mellom indeksfond og aksjefond.
Indeksfond
Et indeksfond følger en bestemt børsindeks, for eksempel MSCI World eller Oslo Børs Hovedindeks. Forvalteren forsøker ikke å slå markedet, bare kopiere det.
Fordelen med indeksfond kontra aksjefond, er at de har lavere kostnader. Ulempen er at de aldri gir bedre avkastning enn indeksen de følger.
Aktivt forvaltet aksjefond
Et aktivt forvaltet aksjefond har profesjonelle forvaltere som forsøker å velge aksjer de tror vil gjøre det bedre enn markedet.
Det betyr at denne personen vil analysere selskaper kontinuerlig, og aktivt kjøpe og selge aksjer. Dette for å prestere bedre enn markedet.
Fordelene er mulighet for bedre avkastning. Dog er kostnadene høyere, og langt fra alle aktive fond klarer å slå indeks over tid.
Forskjellen mellom rentefond og aktive fond
Et rentefond investerer i obligasjoner og rentepapirer, ikke aksjer. Dermed oppnår man litt lavere risiko i et rentefond kontra aksjefond. Avkastningen er også mer stabil, men i gjengjeld lavere.
Du bør velge rentefond over aksjefond hvis du har et kortsiktig mål, altså et sted mellom 1 og 3 år. Har du en lengre sparehorisont enn dette, er det anbefalt å spare i aksjefond.
Det er derimot ingenting galt i å gå for en kombinasjon. På denne måten får du en god balanse mellom risiko og avkastning.
Hvordan starte med fondssparing?
Å komme i gang med å spare i aksjefond er enklere enn mange tror. Du trenger verken stor kunnskap om aksjemarkedet eller et høyt startbeløp.
Det viktigste er at du velger en strategi som passer økonomien, målene og risikotoleransen din.
- Definer målet ditt: Er målet pensjon, bolig, økonomisk trygghet eller generell formuesbygging? Jo lenger tidshorisont du har, desto bedre passer aksjefond.
- Velg investeringsplattform: Åpne konto hos en nettmegler eller bank der du kan kjøpe aksjefond og sette opp spareavtaler.
- Sett opp en månedlig spareavtale: Å sette opp en månedlig spareavtale i fond er den mest effektive måten å bygge formue på, og beskytter deg mot å prøve å time markedet.
- Juster risikonivået etter hvert Når målet nærmer seg, kan det være lurt å trappe ned risiko gjennom en større andel rentefond.
- Hold deg til planen De fleste tapene skjer fordi investorer selger i panikk. Ha en tydelig strategi og følg den også i urolige perioder.
Gode plattformer for sparing i norske aksjefond
Det finnes flere gode plattformer for å kjøpe aksjefond i Norge. Du bør velge en aktør som har lave kostnader, bredt utvalg og en brukervennlig løsning for både engangsinnskudd og månedlig sparing.
Med dette som utgangspunkt, kan vi anbefale Nordnet og eToro. Nordnet har et gigantisk utvalg av norske aksjefond, mens eToro tilbyr hovedsakelig utenlandske.
Annonse: {etoroCFDrisk} % av ikke-profesjonelle kunder taper penger ved å handle CFDer. Du bør vurdere om du har råd til å ta den høye risikoen for å tape pengene dine.
Annonse: Finansielle verdipapirer kan øke og minke i verdi. Å investere innebærer en form for risiko.
Vanlige fallgruver å se opp for
Selv om aksjefond egner seg godt for langsiktig sparing, finnes det flere klassiske feil som mange gjør:
- Timing av markedet: Å hoppe ut og inn av markedet gir som regel lavere avkastning enn å sitte stille.
- For kort tidshorisont: Aksjefond bør ha minst fem års horisont.
- Mangler diversifisering: Mange velger for smale fond, f.eks. kun teknologi eller kun Norge.
- Selger i nedturer: Dette fører ofte til dobbelt tap. Du realiserer tap og går glipp av oppgangen som følger.
- Ignorerer kostnader: For høye gebyrer kan spise store deler av avkastningen over tid.
- Ingen plan: Uten en strategi blir det vanskelig å stå løpet ut når markedet svinger.
Å være bevisst på disse fallgruvene gjør at du øker sjansen for god langsiktig avkastning.
Skatt på aksjefond i Norge
Aksjefond beskattes etter aksjonærmodellen i Norge. Derfor er gevinst ved salg, utbytte og andre avkastningsrelaterte inntekter satt inn i samme skattemodell. I år er den effektive skattesatsen på aksjefond omtrent 37,84 %, ifølge Skatteetaten.
Men du betaler kun skatt når du selger fondsandeler og går med gevinst, og det er bare gevinsten som er skattepliktig. Går du i minus, får du fradrag og kan redusere skatt på andre investeringer.
Selve sparingen gir ingen skattekostnad. Skatt utløses kun ved realisasjon (salg). Dette gir en betydelig fordel: avkastningen kan reinvesteres og vokse uten løpende beskatning.
Oppsummering
Aksjefond er en av de mest effektive og tilgjengelige metodene for å bygge formue over tid. Takket være bred risikospredning, profesjonell forvaltning og historisk god avkastning er det et naturlig valg for alle som sparer langsiktig.
Ofte stilte spørsmål
Hva er et aksjefond?
Hvor mye kan jeg forvente i avkastning fra aksjefond?
Hva koster det å spare i aksjefond?
Hvor mye penger trenger man for å spare i fond?
Erlend Karlsen
Erlend er en skribent med et øye for detaljer og han er lidenskapelig opptatt av privatøkonomi, sparing og investeringer. Hos Investeringstips vil Erlend dele sin kunnskap for å gi leserne sine innsikt og inspirasjon. Hans mål og ønske er å hjelpe leserne med å bygge et solid økonomisk fundament.
"Å investerte kan virke som et komplekst fag for et utrent øye, men det er faktisk langt enklere enn mange tror. Det behøver heller ikke å være dyrt, og ofte trenger man ikke mer enn noen hundrelapper for å komme i gang".