Rentefond (2026): Alt du må vite om rentefond

Rentefond har blitt en favoritt hos nordmenn. Nye skatteregler, høye renter og et urolig aksjemarked gjorde at det ble satt inn rundt 7,2 milliarder kroner i ulike rentefond, bare i januar 2026. 

Men hva slags fond er dette og hva kan du egentlig forvente i avkastning? Her svarer vi på det du må vite om rentefond, hvilke typer som finnes og hvordan du finner de beste rentefondene for din sparing. 

De mest kjøpte rentefondene i Norge 2026

Under har vi listet opp de mest kjøpte rentefondene i Norge så langt i 2026. For å se flere fond, kan du sjekke ut vår komplette fondsliste. 

Rentefond	Type	Risiko	Handle fondet
Heimdal Høyrente Heimdal Høyrente er et nordisk høyrentefond som investerer i selskapsobligasjoner med høyere rente og høyere risiko enn vanlige obligasjonsfond.	Høyrentefond	Middels til høy	Handle fond Annonse. Investering i fond innebærer risiko. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.
Holberg Kreditt Holberg Kreditt investerer hovedsakelig i nordiske selskapsobligasjoner og brukes ofte av investorer som ønsker høyere rente enn i likviditetsfond.	Obligasjonsfond	Middels	Handle fond Annonse. Investering i fond innebærer risiko. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.
Alfred Berg Nordic High Yield Alfred Berg Nordic High Yield er et høyrentefond med eksponering mot nordiske selskapsobligasjoner, og passer best for investorer som tåler tydeligere svingninger.	Høyrentefond	Middels til høy	Handle fond Annonse. Investering i fond innebærer risiko. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.
Storebrand Kort Kreditt IG Storebrand Kort Kreditt IG investerer i korte obligasjoner med høy kredittkvalitet og er et mer defensivt alternativ enn klassiske høyrentefond.	Obligasjonsfond	Lav til middels	Handle fond Annonse. Investering i fond innebærer risiko. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.
KLP Likviditet KLP Likviditet er et likviditetsfond som investerer i korte og trygge rentepapirer, og brukes ofte som et alternativ til bankkonto for kortsiktig sparing.	Likviditetsfond	Lav	Handle fond Annonse. Investering i fond innebærer risiko. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.
DNB Aktiv Rente DNB Aktiv Rente er et aktivt forvaltet rentefond som kan kombinere flere typer obligasjoner og andre rentepapirer for å gi bred renteeksponering.	Obligasjonsfond	Middels	Handle fond Annonse. Investering i fond innebærer risiko. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.
DNB Likviditet DNB Likviditet er et pengemarkedsfond med korte rentepapirer og lav risiko, og er særlig aktuelt for investorer som vil ha stabile svingninger.	Likviditetsfond	Lav	Handle fond Annonse. Investering i fond innebærer risiko. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.
KLP Nåtid KLP Nåtid er et kort rentefond som ligger mellom klassiske likviditetsfond og mer svingende obligasjonsfond i risiko og forventet avkastning.	Obligasjonsfond	Lav til middels	Handle fond Annonse. Investering i fond innebærer risiko. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.
Kraft Nordic Bonds Kraft Nordic Bonds investerer i nordiske obligasjoner og andre rentepapirer, og er et alternativ for investorer som ønsker mer rente enn i pengemarkedet.	Obligasjonsfond	Middels	Handle fond Annonse. Investering i fond innebærer risiko. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.
Kraft Corporate Bonds Kraft Corporate Bonds er et obligasjonsfond med selskapsobligasjoner og har vært blant de mest nettokjøpte rentefondene hos Nordnet i 2026.	Obligasjonsfond	Middels	Handle fond Annonse. Investering i fond innebærer risiko. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning.

Hva er rentefond? 

Et rentefond er et fond der pengene dine plasseres i lånepapirer. Det kan være obligasjoner og sertifikater utstedt av selskaper, banker, kommuner eller myndigheter. 

Enkelt forklart låner rentefondet ut pengene dine til andre, og til gjengjeld mottar du renter. Det er litt som å være banken selv. Når du tar opp et boliglån, betaler du renter til banken. I et rentefond er rollene snudd, fordi det er du som mottar renteinnbetalingene.

Rentefond er en samlebetegnelse på flere ulike fondstyper med varierende risiko og avkastning. Felles for alle er at de investerer i rentepapirer fremfor aksjer, noe som gir lavere svingninger enn aksjefond, men også lavere avkastning. 

Hva investerer rentefond i?

Rentefond investerer i rentepapirer, som deles inn i to hovedkategorier:

• Obligasjoner: Er lån med lengre løpetid, gjerne ett til ti år eller mer. Et selskap eller en stat utsteder en obligasjon, og fondet kjøper den. Selskapet betaler faste renter i løpetiden og tilbakebetaler hele lånet ved forfall.
• Sertifikater: Er kortere lån med løpetid på under ett år, og brukes typisk av banker og solide bedrifter. Dette er de sikreste instrumentene og kjernen i likviditetsfond. 

Hvilke rentepapirer fondet investerer i avgjør risikoen. Et fond som kjøper statsobligasjoner fra solide land har svært lav risiko. 

Et fond som kjøper obligasjoner fra selskaper med svakere kredittvurdering (såkalt «high yield») har høyere risiko og høyere forventet avkastning. 

Ulike typer rentefond

Det finnes fire hovedtyper rentefond i Norge, med ulik risiko og tidshorisont:

Likviditetsfond (pengemarkedsfond)

Likviditetsfond investerer i kortsiktige, trygge rentepapirer med løpetid under ett år – sertifikater fra banker og de mest solide selskapene. Dette er de sikreste rentefondene, med risikovurdering 1 av 7 på EUs risikoskala.

 Avkastningen de siste årene har ligget rundt 5–6 % årlig, betydelig høyere enn gjennomsnittlig sparerente i bank. De passer godt som et alternativ til sparekonto, med pengene tilgjengelig innen et par virkedager.

Så har du en kort til mellomlang sparehorisont, er dette et veldig godt alternativ til høyrentekonto.

Obligasjonsfond

Obligasjonsfond investerer i rentepapirer med løpetid over ett år og er mer følsomme for renteendringer enn likviditetsfond. Når markedsrenten stiger, faller verdien på fondets obligasjoner og omvendt. 

Begreper du bør kjenne til her er durasjon. Jo høyere durasjon, desto større kursutslag ved renteendringer. Et fond med durasjon på 2 år vil stige omtrent 2 % hvis renten faller 1 prosentpoeng. I 2025 steg for eksempel DNB Obligasjon A med 5,8 %.

Obligasjonsfond passer til personer med en mellomlang sparehorisont, og det kan være særlig interessant når man forventer fallende renter.

Høyrentefond (high yield-fond)

Høyrentefond investerer i obligasjoner fra selskaper med lavere kredittvurdering, altså selskaper som må betale høyere renter for å tiltrekke seg kapital. Det gir høyere forventet avkastning, men også langt større svingninger. 

Nordiske high yield-fond hadde i mars 2025 en effektiv rente på 9–12 %, med forventet avkastning på 7–10 % etter kredittap. Under koronakrisen i 2020 falt imidlertid slike fond med opptil 20 % på få uker.

Høyrentefond er gode valg om man har mellomlang til lang sparehorisont. Det har høyere risiko enn obligasjonsfond, men lavere enn aksjefond.

Kombinasjonsfond

Kombinasjonsfond er en blanding av aksjer og rentepapirer i ett og samme fond. Risiko og avkastning avhenger av fordelingen. Et 60/40-fond med 60 % aksjer og 40 % renter gir middels risiko og kan passe for dem som vil ha én enkel løsning.

Hva er forventet avkastning i rentefond? 

Avkastningen varierer med type rentefond og markedsforholdene:

• Likviditetsfond: Rundt 5–6 % de siste to årene. Relativt forutsigbar avkastning.
• Obligasjonsfond: Varierer mer, men DNB Obligasjon A steg 5,8 % i 2025.
• Høyrentefond: Fondsfinans High Yield ga 10,1 % i 2025. Heimdal Høyrente A leverte 13,4 % over ett år. Svinger imidlertid mye mer.

Til sammenligning ga gjennomsnittet av norske sparekontoer 2,8 % rente i 2025.

Husk at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ, særlig i høyrentefond i dårlige perioder.

Hva er beste rentefond å investere i? – Slik velger du

Hva som er det beste rentefondet avhenger av din risikotoleranse og tidshorisont. Hvor tilfreds er du med svigninger og hvor lenge skal du drive med sparingen? Svarene du ender opp med bør legge grunnlaget for hvilke typer rentefond du bør velge. 

Rentefond vs andre typer fond

Rentefond har tydelige forskjeller fra andre typer fond.

	Rentefond	Aksjefond	Indeksfond
Hva investeres i?	Lånepapirer som obligasjoner og sertifikater	Aksjer i selskaper	Indekser
Forvaltningstype	Aktiv og passiv	Ofte aktiv	Passiv
Risiko	Lav til middels	Middels til høy	Lav til middels
Forventet avkastning	Lavere	Høyere over lang tid	Omtrent som markedet det følger
Kostnader	Lav til middels	Middels til høy	Lav
Anbefalt horisont	1–5 år	5+ år	5+ år

Sammenligner vi børsfond (ETF) ser vi også tydelige forskjeller. Kort sagt er børsfond fond som handles på samme måte som aksjer, men som ligner på aksjefond og indeksfond i måten de forvaltes på.

Lønner det seg å spare i rentefond? 

Ja, det kan lønne seg å spare i rentefond, spesielt hvis du ønsker høyere avkastning enn det du får ved vanlig banksparing. Det er også forbundet med lavere risiko enn aksje- og indeksfond, noe som gjør det til et trygt og stabilt valg.

Rentefond bør derimot ikke erstatte aksjefond og indeksfond, men heller brukes som supplement. 

Fordeler og ulemper

Skatt på rentefond i 2026

Skattesatsen på rentefond i 2026 er på 22 %, det samme som ved vanlig banksparing. Til sammenligning er skattesatsen på aksjegevinster 37,84 %. Rentefond er altså skattemessig gunstigere enn aksjefond. 

Fra 1. januar 2026 ble også skattereglene for rentefond vesentlig bedre. Fra og med i år akkumuleres avkastningen i fondet og skattlegges først når du selger. 

Du betaler ikke skatt underveis og hele beløpet får jobbe for deg frem til realisasjon. Det gir to fordeler: rentes rente-effekten slår inn med full tyngde, og nåverdien av fremtidig skattegjeld er lavere enn å betale nå. 

Tidligere ble avkastningen i rentefond beskattet, akkurat som renter på en bankkonto. 

Aksjesparekonto og rentefond

Rentefond kan ikke plasseres på en aksjesparekonto (ASK). Aksjesparekontoen er forbeholdt aksjer og aksjefond med minst 80 % aksjeandel. Rentefond – inkludert høyrentefond – faller utenfor. 

Det betyr at utsatt skatt på rentefond ikke skjer via ASK, men direkte i fondet selv takket være de nye skattereglene fra 2026. 

Ønsker du å kombinere rentefond og aksjefond, må rentefondene ligge på en vanlig investeringskonto (aksje- og fondskonto), mens aksjefondene med fordel kan plasseres på en ASK. 

Oppsummering – er rentefond det riktige for deg? 

Rentefond kan være et godt valg hvis du skal spare i opptil fem år og ønsker bedre avkastning enn det du får på bankkontoen. Det kan også være et godt supplement for å redusere svingningene i en portefølje dominert av aksjer og aksjefond, særlig hvis du vil ha et tryggere sted å parkere pengene. 

Men det bør ikke være en erstatning for andre investeringsformer. Årsaken er at det gir forventet lavere avkastning, spesielt over lang tid. Derfor bør rentefond fungere som et tilskudd i en portefølje for å balansere risiko og ikke minst for å utnytte de nye skattereglene som trådte i kraft i 2026. 

Ofte stilte spørsmål