Hopp til innholdet
Hjem » Innlegg » Indeksfond i 2026: Se alle indeksfond i Norge

Indeksfond i 2026: Se alle indeksfond i Norge

Indeksfond er med klar margin den billigste måten å spare i fond på. Men det er ikke bare lave kostnader som er årsaken til at indeksfondssparing er populært. Det er også forbundet med lav risiko og en avkastning som følger markedet tett. 

I denne guiden får du svar på alt fra hva indeksfond er til hvordan du finner indeksfondene som passer deg best. Du kan også teste ut vår indeksfond-kalkulator for å se hva du kan forvente i avkastning. 

Indeksfondene som blir mest vurdert i Norge nå

De beste indeksfondene i Norge kjennetegnes som regel av lave kostnader. Men det betyr ikke nødvendigvis at billige indeksfond passer deg best. Derfor har vi samlet noen populære alternativer, slik at du selv kan vurdere ulike index fond.

Klikk på “se flere indeksfond” for en utvidet oversikt, eller sjekk ut vår fondssliste for å se alle fond i Norge.

Indeksfond Kostnad Kjøp fond
KLP AksjeGlobal Indeks P
Bredt globalt indeksfond med svært lav kostnad. Et av de beste kjernefondene for langsiktig sparing.
0,18 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Nordnet Global Indeks
Billig globalt indeksfond som passer godt som basis i en enkel fondsportefølje.
0,19 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
DNB Global Indeks A
Populært globalt indeksfond med bred eksponering mot utviklede markeder.
0,20 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
KLP AksjeNorge Indeks P
Lavprisfond for deg som vil ha billig eksponering mot Oslo Børs.
0,18 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Nordnet Norge Indeks
Norsk indeksfond med lav totalpris og bred eksponering mot norske selskaper.
0,19 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.

Hva er indeksfond? 

Et indeksfond er et passivt fond som følger bestemte markedsindekser, som det norske eller globale aksjemarkedet. Målet til alle indeksfond er å følge indeksen så tett som mulig, uten at et forvaltningsteam skal finne “vinneraksjene”. 

Derfor sier vi at indeksfond er passivt forvaltet. I stedet for å utkonkurrere markedet, skal det bare kopiere det. 

Det er nettopp denne enkle tilnærmingen som har gjort passive indeksfond så populære. De færreste klarer nemlig å slå avkastningen i markedet over tid, noe som gjør det mer rasjonelt å bare følge det.

Slik fungerer det i praksis

  • Passive fond investerer i nøyaktig de samme selskapene som indeksen, med noen små unntak. 
  • Store selskaper får større plass i fondet, mens små selskaper vektlegges mindre. 
  • Indeksfondenes utvikling følger markedet tett. 
  • Indeksfond har lave kostnader fordi de ikke krever analyse eller handel.

Hvorfor spare i indeksfond?

Det kan være lurt å investere i indeksfond på grunn av følgende:

  • Det er billig: Den største fordelen med indeksfond er at kostnadene vanligvis er langt lavere enn i aktivt forvaltede fond. Det er ikke behov for et forvalterteam som analyserer selskaper, som betyr at mer av avkastningen blir igjen hos deg. 
  • Det er enkelt: Et indeksfond skal hovedsakelig bare følge en indeks, noe som gjør det lettere å vurdere hva du investerer i, og enklere å holde fast ved strategien også i perioder med uro i markedet. Med andre ord passer det nybegynnere godt.
  • Pengene spres over mange selskaper: Ved å investere i indeksfond sprer du pengene over mange selskaper gjennom én investering. Dette er mindre risikabelt enn å kjøpe enkeltaksjer. 
  • Avkastningen følger markedet: Historisk har det vist seg vanskelig å slå avkastningen i markedet over tid. Derfor kan det være smartere å bare følge det enn å betale ekstra for å forsøke å oppnå noe bedre.

Risikoer og ulemper 

Det er i grunn ingen direkte ulemper med å kjøpe indeksfond, annet enn at verdien kan falle. Når børsene faller, vil også verdien av fondet falle. 

Og siden det ikke består av en forvalter som prøver å redusere tapene ved å selge seg ut eller velge andre selskaper underveis, er avkastningen fullstendig avhengig av markedsbevegelsene. 

En annen ulempe er at indeksfond aldri vil gjøre det bedre enn markedet, bortsett fra små avvik. Målet er jo nettopp å kopiere indeksen, ikke å slå den. 

Vi må også nevne at enkelte fond kan bli vel tungt eksponert mot noen få markeder eller selskaper. Globale indeksfond har for eksempel ofte stor vekt mot USA og store teknologiselskaper, fordi disse utgjør en stor del av verdensindeksene. 

Ulike typer Indeksfond

Selv om alle indeksfond har samme formål, nemlig å følge en indeks, finnes det flere typer.

Globale indeksfond

Et globalt indeksfond investerer i selskaper fra hele verden. For eksempel sporer indeksfondet KLP AksjeGlobal Indeks verdensindeksen, som betyr at det består av store og mellomstore selskaper fra hele verden.
 
Globale indeksfond er de mest vanlige og mest populære fordi de gir bred risikospredning på tvers av land, sektorer og selskaper. 

Regionale indeksfond

Regionale indeksfond investerer i selskaper innenfor en bestemt del av verden, for eksempel Europa, Asia, Norden eller fremvoksende markeder. 

Et Europa-indeksfond vil investere i selskaper som Nestlé, ASML og LVMH, mens et fond for fremvoksende markeder kan inkludere selskaper som Taiwan Semiconductor og Tencent.

Norske indeksfond

Norske indeksfond følger utviklingen på Oslo Børs. De består derfor av selskaper som Equinor, Telenor, Mowi og DNB. Her får du målrettet eksponering mot norsk økonomi og selskaper du sikkert har kjennskap til. 

Eksempler på norske indeksfond er DNB Norge Indeks A, KLP AksjeNorge Indeks P og Nordnet Norge Indeks. 

Sektorfond

Sektorbaserte indeksfond spisser seg inn mot selskaper i bestemte bransjer. Det kan være teknologi, energi, helse eller finans. 

Et teknologifond vil ha store investeringer i selskaper som Apple, Microsoft og Alphabet, mens et energifond er tungt eksponert mot selskaper som Equinor, ExxonMobil og Chevron. 

Slike fond kan gi høy vekst dersom sektoren utvikler seg sterkt, men de innebærer også høyere risiko enn brede indeksfond. Det skyldes at investeringen er mindre diversifisert og mer avhengig av utviklingen i én del av økonomien. 

Indeksnære fond

Indeksnære fond er fond som ligner på indeksfond, men som ikke følger en indeks helt mekanisk. De ligger ofte tett opp mot en referanseindeks, men forvalteren gjør mindre justeringer i porteføljen underveis.

Et indeksnært fond kan for eksempel følge en global indeks, men velge å redusere eksponeringen mot enkelte selskaper eller sektorer, eller legge mer vekt på bærekraftige investeringer. 

Det er for eksempel mange globale indeksfond som har valgt å ekskludere selskaper som indirekte kan ha tjent på krigføring eller selskaper med kontroversielle ledere. Slike fond ligger et sted mellom passive og aktive fond. 

Indeksfond vs andre typer fond

Indeksfond skiller seg fra andre fond først og fremst gjennom hvordan de forvaltes. Her er de vanligste fondstypene og hvordan de skiller seg fra indeksfond.

  • Aksjefond: Er aktivt forvaltet og forsøker å slå markedet ved å velge ut enkeltaksjer. De har ofte høyere kostnader, og resultatene varierer mer.
  • Børsfond: Ligner på indeksfond, men handles på børs som aksjer. De gir fleksibilitet, men krever gjerne litt mer kunnskap om handel og kostnader.
  • Rentefond: Investerer i obligasjoner og andre rentebærende papirer. De har lavere risiko enn aksjefond og indeksfond, men også lavere forventet avkastning. 

Den viktigste forskjellen mellom indeksfond og andre typer fond er forvaltningen, hva det investeres, risikoen og avkastningen du kan forvente. 

Avkastning på indeksfond

Historisk har globale indeksfond gitt rundt 10-12 prosent årlig avkastning før inflasjon, og omtrent 6-8 prosent etter inflasjon. De siste fem årene har avkastningen vært betydelig høyere, ofte over 30 prosent. 

Samtidig er det viktig å skille mellom kortsiktig og langsiktig avkastning. For på kort sikt kan avkastningen til indeksfondene svinge mye, som da skyldes utviklingen til aksjemarkedet og tilstanden til den globale økonomien som helhet. 

Det er også viktig å være klar over at avkastningen påvirkes av kostnader. Selv små gebyrer vil redusere den samlede avkastningen over tid. 

For å illustrere dette, kan vi se på et konkret eksempel. Eksemplet under baserer seg på et månedlig sparebeløp på 1000 kroner over 20 år med en årlig avkastning på 7 %:

Årlige kostnaderSluttverdi etter 20 år
0,2 %Omtrent 520 000 kr
1,0 %Omtrent 470 000 kr
1,5 %Omtrent 440 000 kr

Forskjellen mellom 0,2 % og 1,5 % i årlige kostnader er altså rundt 80 000 kroner over 20 år – selv om avkastningen i utgangspunktet er den samme. 

Indeksfond kalkulator: Så mye kan pengene vokse

Med indeksfond kan selv små, månedlige beløp vokse betydelig over tid. Juster startbeløp, månedlig sparing, tid og forventet avkastning for å se hvor mye indeksfondssparingen din kan være verdt i fremtiden.

0 kr
2 000 kr
20 år
8 %

Sluttverdi

0 kr

Totalt innskutt

0 kr

Estimert avkastning

0 kr

Beregningen er kun et estimat og tar ikke hensyn til skatt, gebyrer eller svingninger i markedet. Avkastning i indeksfond er ikke garantert, og verdien kan både stige og falle.

Hvilket indeksfond bør jeg velge? 

Når du skal velge indeksfond bør du se på følgende: 

  • Filtre eller andre begrensninger: Enkelte indeksfond bruker bærekraftsfiltre eller ekskluderer bestemte selskaper og sektorer. Dette kan være relevant om du ikke vil være investert i bestemte selskaper eller bransjer, men det betyr også at fondet ikke nødvendigvis følger markedet helt likt.
  • Indeksen fondet følger: Velg et fond som følger markedet eller bransjen du ønsker eksponering mot. Vil du hovedsakelig investere i norske selskaper, velger du et norsk indeksfond. For de fleste vil et globalt indeksfond være det mest naturlige valget, fordi det gir bredest mulig spredning. 
  • Kostnadene: De billigste indeksfondene er de ofte beste, særlig hvis fondene følger samme indeks. Som poengtert tidligere kan små kostnadsforskjeller utgjøre mye over tid.

De beste indeksfondene i 2026 målt ut fra kostnader

Mange vil trolig oppdage at majoriteten av indeksfondene, særlig globale, ligner mye på hverandre. For å spare deg selv masse tid og hodebry på ørsmå forskjeller som betyr lite i det lange løp, kan det vært lurt å velge et bredt fond med lave kostnader. 

Vi har gjort jobben for deg og samlet de beste indeksfondene i hver kategori, sorter etter kostnader. 

Beste globale indeksfond

Indeksfond Kostnad Kjøp fond
SPDR MSCI World EUR Hdg UCITS ETF (Acc)
Global indeks-ETF med valutasikring. Lav pris og bred eksponering mot verdensmarkedet.
0,17 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Nordnet Global Indeks
Enkelt globalt indeksfond som passer godt som basisfond i en langsiktig portefølje.
0,19 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Vanguard FTSE All-World UCITS ETF Acc
Bred global ETF som dekker både utviklede markeder og fremvoksende markeder.
0,19 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
iShares Core MSCI World UCITS ETF USD (Acc)
Klassisk global indeks-ETF som følger MSCI World.
0,20 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
DNB Global Indeks A
Populært globalt indeksfond for norske sparere.
0,25 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
KLP AksjeGlobal Indeks N
Bredt globalt indeksfond med høy relevans for langsiktig sparing.
0,25 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
SpareBank 1 Indeks Global N
Globalt indeksfond med lav kostnad og bred internasjonal dekning.
0,25 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Storebrand Global Indeks N
Globalt indeksfond som passer godt som enkelt basisfond.
0,25 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Storebrand Indeks – Alle Markeder N
Bredt indeksfond med eksponering mot flere markeder i én løsning.
0,25 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
KLP AksjeVerden Indeks N
Verdensindeksfond som kan fungere som et bredt og enkelt globalt alternativ.
0,26 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.

Beste norske indeksfond

Indeksfond Kostnad Kjøp fond
XACT OMXS30 ESG ETF
Billig nordisk ETF som ofte brukes av norske investorer som vil ha lavpriseksponering i Norden.
 0,10 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
XACT Norden
Nordisk indeks-ETF med lav pris og bred eksponering mot Norden.
 0,15 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Nordnet Norge Indeks
Et av de mest brukte norske indeksfondene for eksponering mot Oslo Børs.
 0,19 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
DNB OBX ETF
ETF som følger OBX-indeksen og gir konsentrert eksponering mot de mest omsatte norske aksjene.
 0,20 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Storebrand Indeks Norge N
Norsk indeksfond som passer godt som supplement til globale fond.
 0,25 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
KLP AksjeNorge Indeks N
Klassisk norsk indeksfond med bred eksponering mot norske selskaper.
 0,25 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
DNB Norge Indeks A
Rimelig norsk indeksfond som følger det norske markedet.
 0,25 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Alfred Berg Indeks R (NOK)
Norsk indeksfond som er et alternativ til de største norske indeksfondene.
 0,40 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Storebrand Indeks – Norden N
Nordisk indeksfond som kan være aktuelt for dem som vil ha Norden i tillegg til Norge.
 0,25 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
KLP AksjeNorden Indeks N
Nordisk indeksfond som gir bredere nordisk eksponering rundt Norge.
 0,25 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.

Beste europeiske indeksfond

Indeksfond Kostnad Kjøp fond
Amundi STOXX Europe 600 UCITS ETF Acc
Lavpris-ETF som følger STOXX Europe 600.
 0,07 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Xtrackers STOXX Europe 600 ETF 1D
Europeisk indeks-ETF med svært lav kostnad og bred eksponering.
 0,07 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Vanguard FTSE Developed Europe UCITS ETF Acc
Bred Europa-ETF med lave kostnader og stor diversifisering.
 0,10 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Vanguard FTSE Developed Europe ex UK UCITS ETF Acc
Lavpris-ETF for investorer som vil ha Europa uten Storbritannia.
 0,10 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Amundi STOXX Europe 600 ESG UCITS ETF Acc
ESG-variant av bred Europa-ETF.
 0,18 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Nordnet Europa Indeks
Enkelt Europa-fond med lav pris for norske småsparere.
 0,19 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Xtrackers STOXX Europe 600 ETF 1C
Bred Europeisk ETF med akkumulerende struktur.
 0,20 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
DNB Europa Indeks A
Norskregistrert Europa-fond for investorer som vil ha enkel europeksponering.
 0,25 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
KLP AksjeEuropa Indeks N
Europa-indeksfond med bred dekning av utviklede europeiske markeder.
 0,25 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Storebrand Europa C NOK
Europa-fond med indeksnær profil og god regional diversifisering.
 0,26 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.

Beste teknologi indeksfond

Indeksfond Kostnad Kjøp fond
Technology Select Sector SPDR ETF
Svært billig teknologi-ETF med fokus på amerikanske tech-giganter.
 0,13 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
iShares S&P 500 Information Technology Sector UCITS ETF
Teknologi-ETF med ren eksponering mot IT-sektoren i S&P 500.
 0,15 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
iShares MSCI World Information Technology Sector UCITS ETF
Global teknologiindeks med bredere geografisk spredning enn rene USA-teknologifond.
 0,18 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Xtrackers NASDAQ 100 ETF 1C
NASDAQ-100 ETF med stor vekting mot amerikansk teknologi.
 0,20 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Amundi Nasdaq-100 II UCITS ETF Acc
Lavkostnads Nasdaq-100 ETF med tech-tung profil.
 0,22 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Invesco NASDAQ-100 ESG UCITS ETF Acc
Nasdaq-100 ETF med ESG-filter og høy teknologieksponering.
 0,25 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Xtrackers MSCI World Information Technology UCITS ETF 1C
Teknologiindeks basert på MSCI World Information Technology.
 0,25 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
KLP AksjeTeknologi Indeks N
Norskregistrert teknologiindeksfond med global eksponering.
 0,28 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
Nordnet Teknologi Indeks
Teknologiindeksfond som er enkelt å kjøpe for norske sparere.
 0,29 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.
SPDR MSCI World Technology UCITS ETF
Global teknologi-ETF med fokus på store teknologiselskaper.
 0,30 % Kjøp fond
Annonse. Investering innebærer risiko. Kapital kan gå tapt.

Oppsummering

Indeksfond er et av de mest populære valgene for langsiktig sparing, og det er forståelig. De gir en enkel og kostnadseffektiv måte å investere på, uten at du trenger å bruke tid på å velge enkeltaksjer eller følge markedet tett. 

Globale indeksfond troner høyest på nordmenns ønskeliste, nettopp fordi det kombinerer lave kostnader, god risikospredning og avkastning som følger markedet over tid. 

Når det er sagt, kan det være spennende med smalere indeksfond, som norske eller europeiske, så lenge kostnadene holdes lave. 

Ofte stilte spørsmål 

Hva er et indeksfond? 

Et indeksfond er et fond som følger en bestemt markedsindeks, som for eksempel verdensindeksen eller Oslo Børs. I stedet for å prøve å slå markedet, skal fondet speile utviklingen så tett som mulig. Derfor er indeksfond passivt forvaltet, har lave kostnader og gir investorer bred eksponering mot mange selskaper gjennom én investering.

Hvilket indeksfond bør jeg velge?

Hvilket indeksfond du bør velge, avhenger av målene dine, hvor lenge du skal investere og hvilken eksponering du ønsker. For de fleste vil et bredt globalt indeksfond være det beste utgangspunktet, fordi det gir god risikospredning og lave kostnader. Deretter bør du sammenligne gebyrer, indeks, eventuelle filtre og fondsleverandør.

Hvilket indeksfond er best? 

Det beste indeksfondet er vanligvis det som gir bred eksponering til lavest mulig kostnad. For de fleste investorer betyr det et globalt indeksfond som følger en stor og bred markedsindeks. Det finnes sjelden ett fond som er best for alle, men lave kostnader og god diversifisering er nesten alltid de viktigste kriteriene.

Hvordan investere i indeksfond? 

For å investere i indeksfond må du først opprette en konto for fondsparing, ofte en aksjesparekonto. Deretter velger du et indeksfond, setter inn penger og kan gjerne opprette en fast månedlig spareavtale. For de fleste er det smartest å investere jevnlig, holde kostnadene lave og la pengene stå investert over lang tid.

Hva er best av aktive fond og indeksfond? 

For de fleste investorer vil indeksfond være det beste valget, fordi de har lave kostnader og historisk har vært vanskelige å slå over tid. Aktive fond kan i enkelte perioder gjøre det bedre enn markedet, men de har høyere gebyrer og større usikkerhet. Derfor velger mange indeksfond som et mer forutsigbart alternativ.

Erlend Karlsen
Erlend Karlsen
+ innlegg

Erlend er en skribent med et øye for detaljer og han er lidenskapelig opptatt av privatøkonomi, sparing og investeringer. Hos Investeringstips vil Erlend dele sin kunnskap for å gi leserne sine innsikt og inspirasjon. Hans mål og ønske er å hjelpe leserne med å bygge et solid økonomisk fundament.

"Å investerte kan virke som et komplekst fag for et utrent øye, men det er faktisk langt enklere enn mange tror. Det behøver heller ikke å være dyrt, og ofte trenger man ikke mer enn noen hundrelapper for å komme i gang".

Stikkord: