Å spare penger er både lurt og nyttig. Ved å sette litt ekstra penger til side kan du realisere dine drømmer, eller så kan det være til stor hjelp oppstår det uforutsette hendelser.
Selv om konseptet sparing er veldig enkelt, er det ikke nødvendigvis like lett å få til i praksis. Er også du en av dem som ikke føler du har «råd» til å spare penger, eller ikke vet hvordan du starter å spare penger? Da bør du sjekke våre sparetips!
Hvordan spare penger i hverdagen?
Å spare penger betyr å IKKE bruke penger man har til rådighet. Mange nordmenn oppgir at de ikke klarer å spare penger, rett og slett fordi økonomien ikke strekker til.
Lån, regninger og hverdagslige utgifter på mat, klær og annet sosialt moro, er ting som spiser av et månedsbudsjett. Heldigvis er det ikke så mye som skal til for å komme i gang med sparingen.
Med litt dedikasjon og bevissthet kan du spare deg hundrevis, om ikke tusenvis, av kroner. Her ser du noen enkle grep for å spare penger, selv med et trangt budsjett.
Sparetips 1 – Få oversikt over egen økonomi
For å klare å spare penger må du ha penger til rådighet når måneden er omme. Du må derfor skaffe deg oversikt over egen økonomi. Undersøk hva du bruker penger på, og hvor mye du sitter igjen med når måneden er omme. OsloMets referansebudsjett er til god hjelp hvis du vil lage et budsjett.
Sparingen må selvsagt ikke gå ut over viktige utgifter, som lån og annen gjeld, ei heller alle livets goder, men samtidig er det mye å spare ved å ha en plan på hva du skal bruke penger på.
For mange er det hensiktsmessig med et budsjett, mens for andre ikke. Det som i alle fall er essensielt er at du har kontroll over eget pengeforbruk.
En god tommelfingerregel er at du først betaler de viktigste regningene, for å deretter sette av til sparing. Hvor mye du velger å spare må nesten være opp til deg selv, avhengig egen økonomi og sparevillighet, men litt er bedre enn ingenting. En relativt beskjeden sparesum på 250 kroner i måneden, vil om to år utgjøre 6000 kroner.
Sparetips 2 – Kutt ned på kostnader
Nå du som du har skaffet deg bevissthet og oversikt over eget pengeforbruk bør du spørre deg selv om det er noe du kan kutte ned på.
Alle småbeløp, eksempelvis Narvesen-kaffen hver morgen på vei til jobb eller de daglige butikkbesøkene hvor du handler på sulten mage, er kostnader som fint kan kuttes ned på.
Også utgifter på strøm, TV, mobil- og internett samt andre abonnement, er forholdsvis enkelt å kutte ned på med litt bevissthet. Kun ved å sammenligne priser hos forskjellige leverandører kan du spare deg selv opptil flere tusen kroner i måneden.
Sist, men ikke minst kan du spare ufattelig mye ved å flytte lånet ditt til banker med bedre betingelser. Lån med høy rente er typisk noe mange brenner seg på. Derfor velger mange blant annet å refinansiere dyr gjeld med sikkerhet i bolig.
Refinansiering – Samle all gjeld i ett felles lån
Sliter du med dyr gjeld kan det være smart å søke refinansiering. Typiske lån som spiser mye av et månedsbudsjett er forbrukslån og kredittkortgjeld.
Ved å samle alle dine lån på et sted kan du kanskje få senket rentene, som gjør at kostnadene reduseres. Tjenestetorget Finans er en tjeneste som hjelper deg med refinansiering. De sammenligner tilbud fra 17 forskjellige banker, og har som mål å hjelpe brukerne å finne lån med de beste betingelsene.
Sparetips 3 – Skaff deg en ekstra inntektskilde
Å være bevisst på eget pengeforbruk og kutte ned på «unødvendige» kostnader er vel og bra, men kanskje bedre er det om du skaffer deg en ekstra inntektskilde?
Her er det mye du kan gjøre, som for eksempel å selge ting du ikke bruker eller å jobbe ekstra. Kanskje du har mulighet til å jobbe flere timer eller i helgene, alternativt kan du søke en sidejobb som barnevakt, hundepasser eller eksamensvakt.
Den lille inntekten du får med en ekstrajobb kan utgjøre mye for din sparing.
Hvor lønner det seg å spare penger?
Hvor er det er beste å sette sparepengene kommer an på hvor lenge du ønsker å spare. Mange velger å spare pengene i banken på en såkalt høyrentekonto, men ønsker du muligheten for at pengene skal vokse bør du investere dem.
De vanligste formene for investeringer er i aksjer, fond og eiendom. Aksjemarkedet har de siste 40 årene en gjennomsnittlig årlig avkastning på rundt 8 prosent.
Det vil si at pengene dine stiger med åtte prosent for hvert år som går, som er en betydelig bedre avkastning enn det du får om du sparer pengene i banken. Da kan du «kun» forvente en rente på maksimalt 2 prosent.
Merk at når du investerer penger er det med til dels høyere risiko enn om du plasserer dem i banken. Du kan nemlig tape penger når du investerer, om investeringen faller i verdi.
Derfor må du vurdere hvilke metode som passer deg best, basert på din risikotoleranse. Imidlertid har tålmodighet og en langsiktig strategi vist seg som meget lønnsomt for dem som har spart penger i aksjemarkedet.
Spare penger i bank
Å spare penger i bank er for mange en trygg og god løsning. Du kan da forvente en nokså stabil, men lav avkastning på mellom 0,50 – 2%
Det er mange som tror at det ikke er mulig å «tape» penger ved å plassere dem i banken, men realiteten er faktisk en helt annen. Faktum er at pengene taper sin kjøpekraft grunnet inflasjon dersom de kun står i banken.
Inflasjon er en betegnelse på at prisnivået stiger over tid. Med andre ord vil noe som i dag koster 50,000 kroner, kanskje koste bortimot det dobbelte om 10 eller 20 år. Skulle inflasjonen stige over avkastningen du får ved å spare i bank, vil pengenes kjøpekraft svekkes og derfor tape seg i verdi.
Banksparing svinger riktignok ikke i verdi på samme måte som når du investerer i aksjer eller fond og er derfor betegnet som lavere risiko, men igjengjeld kan du forvente vesentlig lavere avkastning.
Spare i fond
Fondsparing er blant nordmenn en av de mest populære sparemetodene. Kort fortalt går det ut på å plassere pengene i en slags samling av flere aksjer. Det er flere fordeler med å spare i fond.
Du sparer penger i aksjemarkedet, som har historisk har vist seg som lønnsomt, der du oppnår en svært bred markedseksponering. Et fond består nemlig av minst 16, men ofte langt flere aksjer. Dessuten etterlater du forvaltingen til profesjonelle som kjenner markedet, og som vet hvilke aksjer som kan gi best avkastning over tid.
Det finnes tusenvis av ulike fond og børsfond (ETF), men i hovedsak skilles det mellom aktivt forvaltede fond (aksjefond) og passiv forvaltede fond (indeksfond).
Som navnene tilsier, er et aktivt fond forvaltet av en person som kontinuerlig kjøper og selge aksjer basert på et bestemt mål og en bestemt strategi. Et passivt fond består ikke av en forvalter som aktivt kjøper og selger aksjer, men skal isteden spore utviklingen til en bestemt indeks.
Spare penger i aksjer
Å spare penger i aksjer vil si at du investerer i et børsnotert selskap, som for eksempel Nike, McDonalds, Netflix, Telenor eller Equinor.
Fordelen med å aksjer kontra det å spare i fond er at du får rett på flere goder, eksempelvis utbytte og stemmerett på generalforsamlinger, og naturligvis verdistigningen til aksjene.
Et utbytte er når selskapet betaler en del av sitt overskudd til sine aksjonærer, altså de som eier aksjer i selskapet, mens med stemmeretten kan du være med på å bestemme vedtektene til selskapet.
Aksjemarkedet har, som vi har vært inne på, gitt svært god avkastning over tid. Dog er det forbundet med en viss risiko. Aksjemarkedet svinger en del i verdi, og din investering er sterk knyttet til prestasjonene til selskapet du kjøper aksjene fra.
Spare penger i bolig
Det er mange som har bygd store formuer på investere i bolig. Boligmarkedet har steget mye i verdi, og det innehar attpåtil mindre risiko enn aksjemarkedet. I tillegg er det en smart kilde til passive inntekter. Ved å kjøpe bolig med utleiedel kan du skattefritt tjene ekstra penger.
Dersom du ikke har nok kapital til å kjøpe bolig, er det likevel mulig å indirekte investere i boligmarkedet ved å kjøpe såkalte eiendomsaksjer eller eiendomsfond.
Les mer om boliginvestering.
Ofte stile spørsmål
For å spare penger på kort tid bør du starte med å kutte unødvendige småutgifter, som takeaway, impulskjøp og abonnementer du ikke bruker. Sett et konkret sparemål, lag et enkelt budsjett og overfør penger til sparekonto samme dag som lønnen kommer. Selg ting du ikke trenger, og bruk tilbud og rabattkoder for å få raske besparelser.
For å spare penger på mat bør du planlegge ukemeny, handle med liste og unngå småhandling flere ganger i uken. Kjøp gjerne billigere merkevarer, bruk tilbud smart og lag større porsjoner som kan fryses ned. Mindre matsvinn gir store besparelser over tid. Å handle mett og sammenligne kilopriser gjør også matbudsjettet lavere.
Å spare penger i hverdagen handler om gode vaner. Lag budsjett, følg med på faste utgifter og kutt kostnader som ikke gir verdi. Bytt til billigere strømavtale, forsikring eller mobilabonnement, og vurder brukt fremfor nytt. Små grep som å lage mat hjemme, gå mer og planlegge innkjøp kan gi mye bedre privatøkonomi.
Det lønner seg ofte å spare penger der du har høye faste utgifter og der pengene kan vokse over tid. Mange starter med bufferkonto for trygghet, mens langsiktig sparing ofte passer godt i fond. Det kan også lønne seg å betale ned dyr gjeld først. Velg spareform ut fra mål, tidshorisont og risiko
