For å kjøpe aksjer i Norge trenger du en konto hos en nettmegler. Alternativt kan du kjøpe og selge aksjer gjennom bankens løsning.
Her får du komplett gjennomgang av hvordan du handler aksjer i Norge, inkludert hva du bør se etter når du velger en aksjehandelsplattform og hvordan du velger riktige aksjer å kjøpe.
Kjøp aksjer på nett med 3 enkle steg
Vil du bare raskt i gang med aksjehandelen? Her er kortversjonen:
- Velg en nettmegler og opprett konto: Registrer deg hos en nettmegler som Nordnet, DNB Markets, Saxo Bank eller eToro, for å nevne noen. Du trenger BankID eller et gyldig ID-kort for å verifisere identiteten din. Tar typisk 5–10 minutter.
- Sett inn penger: Overfør penger fra nettbanken din til meglerkontoen. Pengene er normalt tilgjengelige umiddelbart eller innen 1–2 virkedager.
- Søk opp aksjen og kjøp: Søk på selskapsnavn eller ticker-symbol (f.eks. «EQNR» for Equinor eller «AAPL» for Apple), velg antall aksjer eller beløp, og klikk kjøp.
Du finner en mer detaljert gjennomgang av hvordan du handler aksjer på nett senere i artikkelen, men først skal vi se nærmere på hvor man kan kjøpe aksjer i Norge. Sjekk vår aksjeoversikt for å lære mer om ulike typer aksjer.
Hvor kan man kjøpe aksjer i Norge?
Du kan investere i aksjer hos dedikerte aksjeplattformer, kalt nettmeglere, eller hos banken. Aksjehandel via banken er praktisk hvis du allerede har et kundeforhold og ønsker å samle sparing, lån og investeringer på ett sted.
Å handle aksjer gjennom banken har mange fordeler, men det er ikke nødvendigvis anbefalt. Banken er ofte dyrere enn rene aksjeplattformer og har i tillegg et mindre utvalg av aksjer og funksjoner.
Hva bør man velge av banken og nettmeglere?
Vi mener banken passer best hvis du vil ha alt samlet på ett sted. Banken er også et godt sted å starte hvis du kjøper aksjer for første gang eller hvis du bare skal handle en gang i blant.
Nettmeglere er anbefalt hvis du vil handle aksjer med lav kurtasje, skal handle jevnlig, samt hvis du vil ha et større utvalg og bedre mobilfunksjonalitet.
Hvor er det best å kjøpe aksjer for norske nybegynnere?
Det beste stedet å kjøpe aksjer avhenger av hvilke aksjer du vil kjøpe og hvor ofte du skal kjøpe. Selv bruker jeg Nordnet og eToro, førstnevnte til langsiktig sparing, mens eToro er mitt valg for utenlandske aksjer.
I tabellen ser du de mest brukte aksjeplattformene i Norge. Du kan også lese vår vurdering av de beste nettmeglerne i Norge, hvis du vil ha en større oversikt.
| Plattform | Utvalg | Kostnader | Godt valg for | |
|---|---|---|---|---|
|
Beste valg
|
|
(Annonse) 52 % av ikke-profesjonelle kunder taper penger ved CFD-handel.
|
||
|
Mest populær
|
|
(Annonse) Investering innebærer risiko.
|
||
|
DNB Markets
|
|
Investering innebærer risiko. Kurtasje og andre kostnader kan påløpe.
|
||
|
|
(Annonse) CFD-er innebærer høy risiko.
|
||
|
|
(Annonse) Investering innebærer risiko.
|
Dette bør du se etter når du velger en plattform for aksjehandel
Her er noen kontrollspørsmål du bør stille deg før du velger en aksjehandel-plattform.
- Skal jeg hovedsakelig handle norske aksjer? – Norske nettmeglere, som Nordnet, og bankens løsning er gode valg hvis du kun vil kjøpe aksjer på Oslo Børs.
- Vil jeg handle internasjonale aksjer? – Skal du lage en portefølje med amerikanske aksjer er Nordnet, eToro og SAXO gode valg.
- Vil jeg handle aksjer uten kurtasje – Det finnes noen plattformer som tilbyr aksjehandel uten kurtasje, for eksempel Skilling, men det betyr ikke at de tilbyr gratis handel i aksjer. Spread, valutaveksling, plattformgebyrer eller andre kostnader kan gjelde. Er målet å handle aksjer billig, er eToro og Saxo gode valg.
- Vil jeg ha aksjesparekonto? – Det er kun norske løsninger som Nordnet og Banken som tilbyr sparing i en aksjesparekonto.
- Hvor ofte skal jeg handle aksjer? – Skal du aktivt kjøpe og selge aksjer er det anbefalt med utenlandske plattformer som eToro, Skilling og Saxo. De har har en gebyrstruktur som gjør det billigere å aktive handle aksjer. Nordnet og banken er gode løsninger hvis du skal handle en sjelden gang og planlegger å holde aksjene over tid,
- Trenger jeg en aksje app? – Hvis du vil ha en god aksjeapp anbefaler vi Nordnet og eToro. De har med god margin de beste aksje-appene, ifølge våre analyser.
Hvordan investere i aksjer? – En utfyllende guide
Her er den komplette gjennomgangen av hvordan du gjør et aksjekjøp i 2026. Guiden bruker Nordnet som illustrasjon, men den fungerer fint for andre plattformer også.
Steg 1 – Velg nettmegler og opprett konto
Gå til nettmegleren du har valgt og klikk «Åpne konto» eller tilsvarende. Du vil bli bedt om å fylle inn:
- Navn, adresse og fødselsdato
- E-postadresse og telefonnummer
- Skattemessig hjemsted
- Svar på noen spørsmål om din investeringserfaring og finansiell situasjon (påkrevd av regulering)
Identitetsverifisering (KYC)
Alle regulerte aksjemeglere er lovpålagt å verifisere hvem du er, i henhold til hvitvaskingsregelverket. Hos norske meglere som Nordnet skjer dette automatisk via BankID og tar under ett minutt.
Hos noen utenlandske meglere kan det kreves opplasting av pass eller nasjonalt ID-kort.
Steg 2 – Velg kontotype
Når du oppretter konto, vil du typisk få valget mellom flere kontotyper. Dette er et viktig valg som påvirker skattleggingen din:
- Aksjesparekonto (ASK): Er skattemessig gunstig fordi du kan kjøpe og selge aksjer innenfor kontoen uten å betale skatt på gevinsten løpende. Skatten beregnes først når du tar penger ut av kontoen. Det er anbefalt med en aksjesparekonto hvis du har en sparehorisont på minst fem år.
- Vanlig verdipapirkonto: Er standard hos spesielt utenlandske nettmeglere. Her beregnes skatt løpende for hvert salg med gevinst. Passer hvis du handler mer aktivt, ønsker full fleksibilitet, tilgang utenlandske aksjer eller hvis du allerede har brukt opp skjermingsfradraget på ASK.
- IPS (Individuell pensjonssparing): Er en særskilt konto for pensjonsformål med egne skattefordeler. Pengene er låst til pensjonsalder og passer kun dersom du sparer spesifikt til pensjon.
For de aller fleste er aksjesparekonto det riktige valget, så fremt du bare vil kjøpe norske aksjer. Vil du ha en større spredning, er du tvunget til å velge en vanlig konto fordi ASK ikke tilbyr handel i aksjer fra for eksempel USA.
Det er derimot fullt mulig å kombinere flere kontotyper.
Steg 3 – Sett inn penger
Logg inn på kontoen din og gå til seksjonen for innskudd . Dette er ofte kalt «Sett inn penger», «Innskudd» eller «Deposit».
Vanlige betalingsmetoder:
- Bankoverføring: Er den vanligste og tryggeste metoden. Du overfører fra nettbanken din til meglerens kontonummer (oppgitt i plattformen). Pengene er normalt tilgjengelige innen 1–2 virkedager. Husk å bruke riktig KID/meldingsnummer slik at innbetalingen kobles til din konto automatisk.
- Kortbetaling: Tilbys av noen meglere for raskere tilgang til midler, men sjekk om det påløper ekstra kostnader.
- Alternative løsninger: Mange plattformer har også betalingsløsninger som Trustly eller Paypal. Også dette er løsninger hvor betalingen gjennomføres umiddelbart.
Det er sjeldent et krav om et minsteinnskudd hos norske meglere, men det er vanlig hos utenlandske. Dette ligger ofte på et sted mellom 50 og 1000 kroner, avhengig av hvilken kontotype man velger.
Steg 4 – Finn aksjen du vil kjøpe
Bruk søkefunksjonen på plattformen. Du kan søke på:
- Selskapsnavn: For eksempel «Equinor», «Apple» eller «Nordic Semiconductor».
- Ticker-symbol – En unik forkortelse som identifiserer aksjen på børsen. Dette er raskere og mer presist enn å søke på navn, spesielt for utenlandske selskaper. Eksempler: EQNR = Equinor, NVDA = Nvidia eller MSFT = Microsoft
Klikk deg inn på aksjen du vil kjøpe. Her finner du nåværende kurs, kurshistorikk, bid/ask-spread og relevant selskapsinformasjon. Ta deg tid til å lese litt om selskapet og se på kursutviklingen over tid før du handler.
Steg 5 – Velg ordretype
Dette er det trinnet mange nybegynnere hopper over, men det er svært viktig å forstå forskjellen på de ulike ordretypene.
- Markedsordre (Market order): Du kjøper aksjer til gjeldende pris og aksjehandelen gjennomføres med én gang, så lenge børsen er åpen. Dette er den vanlige måten å kjøpe aksjer på og vår anbefalte metode hvis du er nybegynner.
- Limitordre (Limit order): Du setter selv den maksimale prisen du er villig til å betale per aksje. Ordren utføres kun dersom aksjen handles til din satte pris eller lavere.
- Stoppordre (Take profit/ Stop-loss): To funksjoner som aktiveres automatisk når kursen når et forhåndsdefinert nivå. Brukes til å begrense tap («stop-loss») og til å sikre gevinster (take-profit). For eksempel selg automatisk dersom kursen faller 15 % fra kjøpspris, eller selg hvis kursen stiger 15 %.
- Selg (shortsalg): “selg”-knappen ved siden av kjøpsknappen er ikke salg i vanlig forstand, men en såkalt shorthandel som betyr at du handler aksjen med et mål om at den skal falle i verdi. I vår guide om shorting av aksjer finner du mer informasjon om akkurat dette.
Det er også viktig å vite forskjellen mellom å kjøpe aksjer som CFD og aksjer som gir direkte eierskap. Når du handler aksjer som CFD, kjøper du en kontrakt som kun gir deg kurseksponering.
Det betyr at du ikke får vanlige aksjonærrettigheter, som retten til å delta på generalforsamlinger eller rett på utbytte hvis selskapet betaler det.
Steg 6 – Fyll inn ordren og bekreft aksjekjøpet
I ordrevinduet fyller du inn:
- Antall aksjer eller beløp: Du kan velge å kjøpe et bestemt antall aksjer (f.eks. 10 aksjer) eller et bestemt kronebeløp (f.eks. 5 000 kroner). Noen plattformer tilbyr «brøkaksjer», altså en andel av én aksje, noe som er praktisk for dyre aksjer.
Les alltid gjennom ordreoppsummeringen nøye før du bekrefter. Sjekk at ticker og selskapet stemmer, at antall og pris er korrekt, og at du ser estimert kurtasje. Klikk deretter «Bekreft» eller «Kjøp».
Steg 7 – Ordren utføres
Brukte du en markedsordre i åpningstid, utføres ordren normalt umiddelbart. Du mottar en bekreftelse i plattformen og gjerne på e-post.
La du inn en limitordre som ikke er utført ennå, finner du den under «Åpne ordrer» eller «Ventende ordrer». Herfra kan du endre pris eller kansellere.
Handelstider å huske på:
- Oslo Børs: kl. 09.00–16.30 (mandag–fredag), pre-handel fra 08.15
- Nasdaq og NYSE (USA): kl. 15.30–22.00 norsk tid
- Ordrer lagt inn utenfor handelstid legges i kø og utføres ved neste åpning
Steg 8 – Følg opp beholdningen din
Aksjen vises nå i porteføljen din under «Mine beholdninger» eller «Portefølje». Her ser du urealisert gevinst og tap, total porteføljeverdi og historikk over tidligere handler.
Les mer om å bygge en god aksjeportefølje.
Hva koster det å kjøpe og selge aksjer?
Hvor mye du må betale når du kjøper og selger aksjer på nett, avhenger av hvilken bank eller nettmegler du bruker, hvilke markeder du handler i, hvor store beløp du investerer og hvor ofte du handler aksjer.
De vanligste kostnadene er:
- Kurtasje
- Valutaveksling
- Spread
- Eventuelle plattformgebyrer
Kurtasje – Prisen du betaler for å handle aksjer
Kurtasje er gebyret du betaler til banken eller nettmegleren hver gang du kjøper eller selger aksjer. Du betaler altså kurtasje både når du kjøper aksjen og når du selger den igjen.
Kurtasje kan vanligvis beregnes på to måter:
- Som en fast minimumspris per handel
- Som en prosentandel av beløpet du handler for
Hvis du kjøper aksjer for et lite beløp, er det ofte minimumskurtasjen som slår inn. Hvis du handler for større beløp, kan prosentvis kurtasje bli det som avgjør prisen.
La oss si at du vil kjøpe aksjer på nett for 1 000 kroner. Nettmegleren tar en minimumskurtasje på 39 kroner og prosentvis kurtasje på 0,05 %.
Siden 0,05 % av 1 000 kroner bare er 0,50 kroner, slår minstekurtasjen på 39 kroner inn, noe som gir en totalkostnad på 1039 kroner. I dette eksempelet utgjør kurtasjen 3,9 % av investeringsbeløpet.
Det betyr at aksjen må stige ganske mye bare for at du skal gå i null, særlig fordi du også må betale kurtasje når du selger aksjen igjen. Dette er grunnen til at små aksjekjøp kan bli dyre dersom kurtasjen er høy.
Valutaveksling ved kjøp av aksjer fra utlandet
Hvis du handler utenlandske aksjer må du ofte betale en ekstra avgift, en såkalt valutaveksling.
Når du kjøper aksjer i USA, må norske kroner vanligvis veksles til amerikanske dollar. Når du senere selger aksjene, må dollar veksles tilbake til norske kroner.
Nettmegleren kan ta et valutapåslag, for eksempel 0,25 % hver vei. Det betyr at du kan betale valutakostnad både når du kjøper og når du selger.
Spread – En skjult kostnad som er lett å overse
Spread er forskjellen mellom kjøpskursen og salgskursen i markedet. Hvis du kjøper med en gang, betaler du kanskje 100 kroner per aksje. Hvis du selger umiddelbart etterpå, får du kanskje bare 99,80 kroner per aksje.
Forskjellen på 0,20 kroner, er selve spreaden.
Spreaden kan være lav i store, populære aksjer med høy omsetning. Den kan være høyere i små aksjer, unoterte aksjer eller aksjer med lite handel.
Dette er særlig viktig hvis du skal kjøpe og selge aksjer ofte, fordi spreaden kan spise av avkastningen din.
Andre plattformavgifter
Det er heller ikke uvanlig at plattformene tar ulike avgifter som ikke nødvendigvis er direkte knyttet til kjøp og salg av aksjer. Det er for eksempel noen som krever en liten betaling hver gang du gjør et uttak, mens andre tar en månedlig avgift.
I tillegg er det mange plattformer, spesielt rene trading-plattformer, som tar en daglig avgift hvis du holder aksjene over en lengre periode. Det skyldes at deres inntjening kommer fra kunder som aktivt handler.
De færreste krever penger for at du skal bli kunde, nettopp for å få deg som kunde. Men når du først er inne, så kan avgiftene fort begynne å rulle.
Hvor mye må aksjen stige før du går i null?
Når du driver med aksjehandel på nett, er det nyttig å vite hvor mye aksjen må stige før du faktisk tjener penger.
Hvis du kjøper aksjer for 10 000 kroner og betaler 39 kroner i kurtasje ved kjøp og 39 kroner ved salg, har du 78 kroner i totale kurtasjekostnader. Da må aksjene dine minst stige med 78 kroner i verdi før du dekker kurtasjen.
Dette er en av de viktigste tingene nybegynnere bør forstå før de begynner å handle aksjer. Jo mindre beløp du handler for, desto større betydning får minimumskurtasjen.
| Investering | Kurtasje | Total kurtasje | Kostnad i prosent |
|---|---|---|---|
| 1 000 kr | 39 kr | 78 kr | 7,8 % |
| 5 000 kr | 39 kr | 78 kr | 1,56 % |
| 10 000 kr | 39 kr | 78 kr | 0,78 % |
| 50 000 kr | 39 kr | 78 kr | 0,16 % |
| 100 000 kr | 50 kr | 100 kr | 0,10 % |
Hvilke aksjer bør jeg kjøpe nå og hva er de beste aksjene å investere i?
Det er ingen fasit på hva som er de beste aksjene å kjøpe nå. Det som er gode aksjer for én investor, kan være helt feil for en annen. Så hvilke aksjer du bør investere i nå, avhenger av hvem du er som investor.
Selv er jeg glad i utbyttebetalende shippingaksjer og teknologiaksjer, men man har altså ulike preferanser. Her er typer aksjer som kan passe ulike investorer:
| Investortype | Aksjetyper som kan passe | Hvorfor |
|---|---|---|
| Langsiktig sparer | Defensive aksjer og utbytteaksjer | Ofte lavere svingninger og mer stabil kontantstrøm |
| Nybegynner | Store, etablerte selskaper og defensive aksjer | Enklere å forstå og ofte mindre volatile |
| Inntektsinvestor | Utbytteaksjer | Kan gi løpende utbetalinger |
| Langsiktig vekstinvestor | Vekstaksjer og teknologiaksjer | Mulighet for høyere vekst over tid |
| Aktiv trader | Sykliske aksjer, vekstaksjer og teknologiaksjer | Større kursbevegelser gir flere handelsmuligheter |
| Høy risiko-investor | Små vekstselskaper og sykliske aksjer | Potensielt høy oppside, men også høy tapsrisiko |
Sjekk ut våre ukentlige aksjetips for å finne aksjer som kan være spennende å kjøpe akkurat nå.
Defensive aksjer kan passe for langsiktige sparere
Defensive aksjer er selskaper som ofte har mer stabile inntekter, selv når økonomien går svakere. Dette kan være selskaper innen dagligvarer, helse, telekom, forsyning, energi eller andre bransjer der etterspørselen ikke faller like kraftig i dårlige tider.
For nybegynnere og langsiktige sparere kan defensive aksjer være et naturlig sted å starte, fordi de ofte svinger mindre enn mer risikable aksjer. Mange defensive selskaper betaler også utbytte, noe som kan være attraktivt for investorer som ønsker jevn kontantstrøm over tid.
Defensive aksjer har i grunn de samme egenskapene som verdiaksjer, og dermed passer også denne aksjetypen godt i en langsiktig portefølje.
Utbytteaksjer passer for deg som vil bygge langsiktig inntekt
Utbytteaksjer er aksjer i selskaper som betaler deler av overskuddet tilbake til aksjonærene. Dette kan passe godt for langsiktige investorer som ønsker å bygge en portefølje med jevn inntekt.
For mange nybegynnere kan utbytteaksjer være enklere å forstå enn mer spekulative vekstaksjer. Du kjøper en eierandel i et selskap, og dersom selskapet tjener penger og styret vedtar utbytte, får du en andel av overskuddet utbetalt.
Vekstaksjer passer for deg som tåler større svingninger
Vekstaksjer er selskaper som forventes å vokse raskere enn markedet generelt. Dette kan være selskaper innen teknologi, programvare, grønn energi, bioteknologi, netthandel eller andre bransjer med høy vekst.
Slike aksjer kan være spennende, men de kan også svinge mye i verdi. Mange vekstaksjer prises høyt fordi investorene forventer sterk fremtidig vekst. Hvis selskapet ikke leverer på forventningene, kan aksjekursen falle kraftig.
Vekstaksjer forveksles ofte med sykliske aksjer, altså aksjer som påvirkes mye av økonomiske opp- og nedturer. Når økonomien går bra, kan slike selskaper tjene mye penger. Når økonomien svekkes, kan inntjeningen falle kraftig.
Hvordan investere i aksjer på en smart måte?
Å lære å investere i aksjer bør bestå mer av å finne kjøpsknappen hos nettmegleren. Vi tror det er viktig å forstå hvorfor du kjøper aksjer og hvorvidt aksjehandel egentlig passer til økonomien din. Her er 6 tips til hvordan du investerer i aksjer smart
- Lag en klar plan: Bestem deg for strategi, tidshorisont og risikotoleranse før du kjøper. Vet du på forhånd hva du vil oppnå og når du vil selge, er du langt bedre rustet til å ta gode beslutninger under press.
- Velg aksjer som passer strategien din: De beste aksjene å investere i er ikke nødvendigvis de aksjene som har steget mest i det siste, men de som passer din portefølje. En nybegynner som sparer til pensjon om 20 år, bør normalt tenke annerledes enn en trader som prøver å tjene penger på kortsiktige svingninger.
- Kjøp flere aksjer for å spre risiko: Å satse alt på én aksje er gambling. Selv solide selskaper kan falle mye hvis resultatene skuffer, markedet snur, rentene stiger eller det kommer dårlige nyheter. Derfor bør du spre risikoen mellom flere aksjer, bransjer og gjerne markeder. Dette kalles diversifisering.
- Invester i aksjer jevnlig: Mange lurer på om de bør kjøpe aksjer nå, eller vente til markedet faller. Problemet er at det er svært vanskelig å treffe bunnen i aksjemarkedet. Selv profesjonelle investorer bommer ofte på timing. For nybegynnere kan det derfor være smartere å investere jevnlig, for eksempel hver måned. Da kjøper du aksjer både når markedet er høyt og lavt.
- Kun bruk penger du kan tape: Aksjer er ikke egnet for penger du trenger om kort tid. Ha alltid en buffer tilsvarende 2–3 måneders faste utgifter i lett tilgjengelige midler før du starter med aksjehandel.
Les artikkelen aksjer for nybegynnere for flere tips og råd.
Skatt på kjøp og salg av aksjer i Norge
Du betaler normalt ikke skatt når du kjøper aksjer. Skatten blir først aktuell når Gevinsten beregnes som salgspris minus kjøpspris og kostnader, for eksempel kurtasje.
Selger du aksjer med tap, kan tapet normalt trekkes fra. For privatpersoner i Norge beskattes aksjegevinst og utbytte etter egne regler, og skjermingsfradrag kan redusere den skattepliktige delen. Det betyr at en liten del av avkastningen kan være skattefri.
Bruker du aksjesparekonto, kan du utsette skatten til du tar ut gevinsten. Uansett bør du alltid kontrollere at opplysningene om aksjer, gevinst, tap og utbytte stemmer i skattemeldingen. Du kan lese mer om dette på Skatteetatens hjemmeside.
Skattekalkulator for aksjer
Fyll inn kjøpesum, salgssum og eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag for å beregne skatt ved gevinst eller fradrag ved tap.
Oppsummering
Å kjøpe aksjer på nett i Norge har aldri vært enklere, men det betyr ikke at du bør kjøpe den første aksjen du kommer over. Det viktigste er å velge en trygg plattform, forstå kostnadene, bruke riktig kontotype og vite hva du faktisk kjøper før du trykker på kjøpsknappen.
Husk også at de beste aksjene å investere i ikke nødvendigvis er de aksjene som får mest oppmerksomhet akkurat nå. En langsiktig sparer bør ofte tenke annerledes enn en aktiv trader.
Defensive aksjer og utbytteaksjer kan passe godt for investorer som ønsker stabilitet og langsiktig inntekt, mens vekstaksjer, teknologiaksjer og sykliske aksjer ofte passer bedre for dem som tåler større svingninger.
Med det sagt, håper vi at du nå er klar for å gjennomføre ditt første aksjekjøp.
Registrer deg på vårt ukentlige nyhetsbrev for å motta råd og tips om investeringer og privatøkonomi.
Ofte stilte spørsmål
For å handle aksjer på nett i Norge må du opprette konto hos en bank eller nettmegler, verifisere deg med BankID, velge kontotype og sette inn penger. Deretter søker du opp aksjen du vil kjøpe, velger antall aksjer eller beløp, kontrollerer pris og kurtasje, og bekrefter ordren.
Den beste plattformen for aksjehandel avhenger av behovet ditt. Norske nybegynnere bør ofte velge en brukervennlig plattform med lav kurtasje, aksjesparekonto, god app og tilgang til Oslo Børs. Skal du handle internasjonale aksjer ofte, bør du også vurdere valutakostnader, ordretyper, analyseverktøy og utvalg av utenlandske markeder.
Hvilke aksjer du bør kjøpe nå avhenger av strategi, tidshorisont og risikotoleranse. Langsiktige sparere kan vurdere solide defensive aksjer og utbytteaksjer, mens mer aktive investorer ofte ser etter vekstaksjer, teknologiaksjer eller sykliske aksjer med større svingninger. Gjør alltid egen analyse før du kjøper.
Primærkostnaden er kurtasje, et fast beløp eller en prosentandel per handel. I tillegg kan det komme valutagebyr ved handel i utenlandske aksjer. Noen meglere tilbyr kurtasjefri handel, men tar da spread eller andre avgifter istedet.
Kim Ingwersen
Kim Ingwersen er en journalist med stor interesse for finans og personlig økonomi. Her hos Investeringstips vil han bidra med innsiktsfull innhold som kan bidra til å skape en bedre forståelse for investering og sparing.
«For å oppnå en bedre økonomisk fremtid er det viktig å sette pengene til arbeid. Bankkontoen er en trygg oppbevaringsplass dersom man trenger midlene innen kort tid, men er ikke gunstig for langsiktig sparing. Derfor er det viktig å se etter investeringsalternativer som samstemmer med ens risikovillighet og tidshorisont.»
Kim er begeistret for utviklingen de siste årene og opplever at flere har tatt et aktivt ansvar for sine sparepenger. Han håper å bidra med å få flere til å tenke i samme baner.