Å starte med aksjer som nybegynner handler om langt mer enn å bare forstå hva aksjer er og hvordan man gjør sitt første kjøp. Like viktig er det å forstå kvaliteten på et selskap og hvordan man skal håndtere risiko.
Derfor vil denne guiden ta deg et steg videre og lære deg alt om aksjer. Her går vi gjennom hva det er, hvordan aksjemarkedet fungerer og hvordan du analyserer selskaper.
Lær aksjer som nybegynner – Nøkkelpunkter
- Aksjer representerer et mindre eierskap i et selskap. Du eier derfor en liten del av Apple, hvis du eier Apple-aksjer. Jo flere aksjer du eier i Apple, desto mer av Apple eier du.
- Du kan både tjene og tape penger på aksjer. Du tjener penger hvis du selger aksjene til en høyere pris enn det du kjøpte for, eller gjennom et utbytte. Motsatt taper du litt av pengene, hvis du selger til en lavere pris enn det du kjøpte for.
- Aksjemarkedet styres av tilbud og etterspørsel, og kursene går opp og ned basert på forventninger, nyheter og resultater.
- Risiko er en naturlig del av aksjer. For å ta gode valg på aksjemarkedet som nybegynner bør du forstå grunnleggende analyse, som hvordan du vurderer selskapets lønnsomhet.
Hva er aksjer?
Aksjer er enkelt forklart deler av et selskap. Hvis du kjøper aksjer, kjøper du en liten del av dette selskapet.
Når du eier en aksje kalles du aksjonær. En aksjonær har flere rettigheter:
- Eierandel i selskapet: Aksjene du eier representerer eierskapet ditt i selskapet. Jo flere aksjer du har, desto mer av selskapet eier du.
- Stemmerett: Du kan stemme på generalforsamlingen og påvirke beslutningene som tas i selskapet.
- Mulighet for utbytte: Noen selskaper deler ut en del av pengene de tjener til aksjeeieren. Dette kalles utbytte.
- Potensiell verdistigning: Stiger aksjen du eier i verdi og du selger til en høyere pris enn det du kjøpte for, har du tjent penger.
Hvordan tjene penger på aksjer?
Du tjener penger på aksjer ved at du selger dem for en høyere pris enn det du kjøpte for. I tillegg kan du tjene penger på et utbytte, som betyr at du får utbetalt penger av selskapet uten at du trenger å selge aksjene du eier.
Det er også mulig å kombinere begge, noe som er gunstig om du ønsker å bygge formue over tid. La oss ta et eksempel:
- Du kjøper 100 aksjer i Equinor til 100 kroner per aksje. Du betaler altså totalt 10,000 kroner.
- Du beholder aksjene dine i 10 år, og i løpet av disse årene har kursen doblet seg, samtidig som du har mottatt et fast utbytte på 5 kroner per aksje hvert eneste år.
- Det betyr at du nå eier aksjer for 20,000 kroner, samtidig som du har mottatt totalt 5000 kroner i utbytte.
- Hvis du da selger aksjene, vil du ha tjent totalt 25,000 kroner på en investering på 10,000 kroner.
Det er riktignok ingen garanti for å tjene penger på aksjer. Kursen kan også falle, som innebærer at du taper pengene du har satt inn.
Hva påvirker aksjekursene?
Aksjekursene beveger seg av to hovedårsaker. Det ene er følelser på kort sikt, mens det andre er fundamentale forhold på lang sikt.
På kort sikt kan kursene svinge av følgende årsaker:
- Nyheter
- Rykter
- Forventninger
- Tilstanden i økonomien
På lang sikt er det de virkelige prestasjonene til selskapene som betyr mest. Altså deres inntekter, lønnsomhet, konkurransefortrinn og deres vekstpotensial.
Som du sikkert skjønner, er de kortsiktige faktorene mer uforutsigbare og vanskeligere å spå, mens de langsiktige og fundamentale forholdene er ganske konkrete.
Derfor anbefaler vi alle nybegynnere som starter med aksjer å hovedsakelig fokusere på langsiktig forhold fremfor kortsiktige.
Betydningen av psykologi på aksjemarkedet
Mye av det som skjer på aksjemarkedet skyldes menneskelige følelser. I perioder med frykt kan kursene falle, selv om selskapet isolert sett presterer godt.
Dette kan også skje når de økonomiske utsiktene er usikre. For eksempel hvis det ligger an til renteøkninger i nær fremtid. Når de økonomiske utsiktene virker mørke, er det ikke uvanlig at mange selger sine aksjer. Dette vil da resultere i fallende aksjekurser.
Motsatt vil folk tørre å bruke mer penger og ta mer risiko hvis utsiktene er lyse. Med andre ord øker kjøpelysten, noe som fører til stigende kurser.
Et annet psykologisk fenomen på aksjemarkedet, er frykten for å gå glipp av noe. Hvis kursen til en aksje stiger raskt, kan det føre til at flere hopper på aksjen. Dette vil forsterke oppgangen ytterligere.
Forventninger om høye inntekter i fremtiden kan også bidra til høy kursoppgang, selv om selskapet ikke tjener penger i dag.
Psykologi forklarer derfor hvorfor markedet ofte beveger seg mer enn det tallene tilsier.
Hvordan starte med aksjehandel som nybegynner?
For å begynne med aksjer som ny trenger du vanligvis tre ting:
- En konto hos en aksjemegler: Aksjer kjøpes gjennom en handelsplattform, nettmegler eller banken som gir deg tilgang til børsen.
- Penger du kan investere: Du trenger ikke store summer for å starte. Mange plattformer lar deg kjøpe aksjer for relativt små beløp.
- En strategi: Det kan være lurt å lage en strategi. For nybegynnere som starter med aksjer er det best med en langsiktig strategi, selv om det er en del fordeler med å aktivt spekulere i aksjer. Din strategi legger fundamentet for hvilke aksjer du bør kjøpe.
Du finner en større guide som illustrerer handelsprosessen i artikkelen om hvordan man kjøper aksjer.
Hvor er det best for nybegynnere å handle aksjer?
Nybegynnere bør handle aksjer gjennom en regulert investeringsplattform som tilbyr en aksjesparekonto, eller via banken. Vårt råd er imidlertid førstnevnte.
Dette skyldes at banken tar langt høyere avgifter per handel sammenlignet med dedikerte aksjeplattformer. Under ser du to aksjeplattformer som passer godt til nybegynnere.
Annonse: {etoroCFDrisk} % av ikke-profesjonelle kunder taper penger ved å handle CFDer. Du bør vurdere om du har råd til å ta den høye risikoen for å tape pengene dine.
Annonse: Finansielle verdipapirer kan øke og minke i verdi. Å investere innebærer en form for risiko.
Disclaimer: eToro is a multi-asset platform which offers both investing in stocks, as well as trading CFDs.
Please note that CFDs are complex instruments and come with a high risk of losing money rapidly due to leverage. {etoroCFDrisk} % of retail investor accounts lose money when trading CFDs with this provider. You should consider whether you understand how CFDs work, and whether you can afford to take the high risk of losing your money.
This communication is intended for information and educational purposes only and should not be considered investment advice or investment recommendation. Past performance is not an indication of future results.
Copy Trading does not amount to investment advice. The value of your investments may go up or down. Your capital is at risk.
Forskjellen på investering og spekulasjon
En vanlig misforståelse blant nybegynnere innen aksjehandel, er at alle handler er en investering. Det er det ikke. Det er nemlig stor forskjell på å investere i aksjer og aktivt spekulere i aksjer.
| Faktor | Investering | Trading |
|---|---|---|
| Tidshorisont | Lang | Kort |
| Fokus | Fundamentale forhold | Pris/volum |
| Risiko | Moderat | Høy |
| Mål | Stabil avkastning over tid | Rask gevinst |
| Metode | Nøkkeltall, bransjeanalyse | Teknisk analyse |
Å vite forskjellen mellom aksjetrading og investering er noe av det viktigste du må lære deg hvis du er ny på aksjemarkedet. Du kan lære mer om investering og trading i våre guider, investering for nybegynnere og trading for nybegynnere.
Ulike typer aksjer
Selv om alle aksjer representerer eierskap i et selskap, er ikke alle aksjer like. I aksjemarkedet deler man derfor ofte aksjer inn i ulike kategorier.
Grunnen til dette er at selskapene har forskjellige mål og egenskaper. Ved å sortere aksjer blir det lettere å forstå risiko, avkastning og strategi. Det er derimot ikke uvanlig at enkeltaksjer tilhører flere kategorier:
Under finner du noen av de vanligste typene aksjer.
Vekstaksjer
Vekstaksjer er aksjer i selskaper som forventes å vokse raskt i fremtiden. Disse selskapene bruker ofte overskuddet sitt på å investere i videre vekst, i stedet for å betale utbytte til aksjonærene.
Vekstaksjer er populære fordi mange tror aksjekursen vil stige mye over tid. Eksempler kan være selskaper innen:
- Teknologi
- Programvare
- Nye bransjer i sterk utvikling
Verdiaksjer
Verdiaksjer er aksjer mange tror er lavere priset enn faktisk verdsettelse. Dette kan skje hvis et selskap er stabilt, men ikke vokser like raskt som andre selskaper.
Slike aksjer er populært kalt undervurderte aksjer, og de finnes ofte i sektorer som:
- Bank
- Industri
- Energi
Sykliske aksjer
Sykliske aksjer beveger seg i takt med tilstanden i makroøkonomien. Derfor stiger slike aksjer normalt når styringsrentene holder seg stabile og når arbeidsledigheten er lav.
Motsatt faller aksjene ofte i verdi ved høy inflasjon og ved generell økonomisk usikkerhet. Normalt opererer sykliske aksjer innen følgende sektorer:
- Bilindustrien
- Forbrukerelektronikk
- Shipping
- Mote- og merkevarer
Defensive aksjer
Defensive aksjer er aksjer som i liten grad påvirkes av makroøkonomien. Dette er selskaper som produserer varer og tjenester folk trenger og er avhengig av. Derfor er slike aksjer kjent som mer stabile enn andre aksjetyper.
Følgende næringer er kjent som defensive:
- Bank
- Energi
- Mat
- Medisiner
Aksjer med utbytte
Utbytteaksjer er aksjer i selskaper som regelmessig betaler utbytte til aksjonærene. Utbytte er en del av selskapets overskudd som deles ut til eierne.
Disse aksjene er ofte populære blant investorer som ønsker jevn inntekt fra investeringene sine. Ofte opererer utbytteselskaper i bransjer som:
- Energi
- Telekom
- Finans
Large- og small cap-aksjer
Aksjer deles også ofte inn etter størrelsen på selskapet. Dette kalles gjerne markedsverdi eller market cap.
- Small cap: Mindre selskaper med lavere markedsverdi. Disse kan ha høyere vekstpotensial, men også høyere risiko.
- Large cap: Store og etablerte selskaper med høy markedsverdi. Disse er ofte mer stabile.
Denne inndelingen brukes som regel som et mål på hvor risikabel investeringen kan være. Mindre selskaper er lik stor risiko, men større potensiell fortjeneste.
Motsatt er store selskaper regnet som lav risiko, men mindre potensiell gevinst.
A- og B-aksjer
Noen selskaper har ulike aksjeklasser, ofte kalt A-aksjer og B-aksjer.
Forskjellen ligger vanligvis i stemmerett.
- A-aksjer: Gir ofte flere stemmer på generalforsamlingen.
- B-aksjer: Gir færre stemmer, men kan ellers ha samme økonomiske rettigheter.
Ved å dele aksjene i ulike aksjeklasser, kan gründere og store eiere beholde kontroll over selskapet, selv om det er mange andre som eier aksjer i selskapet.
Unoterte aksjer
Unoterte aksjer er aksjer som ikke handles på børs. Det betyr at aksjene ikke finnes på det åpne markedet, enten fordi selskapet er helt nytt eller fordi det ikke har oppfylt kravene om å bli tatt opp til børshandel.
Unoterte aksjer kan være en lukrativ mulighet, men det er også forbundet med skyhøy risiko.
Aksjer sorteres også etter sektor, bransje og region
Aksjer sorteres også etter sektor, bransje og region. Denne inndelingen gjør det enkelt å finne aksjer på tvers av ulike deler av økonomien. Noen eksempler er:
Hvordan analysere aksjer som nybegynner?
Å mestre aksjeanalyse som nybegynner handler i bunn og grunn om å forstå hva man kjøper.
Denne forståelsen får du ved å se på selskapets forretningsmodell og bransje, inntjening og lønnsomhet, og samtidig prøve å kartlegge dets fremtidspotensial.
Forstå selskapets forretningsmodell og bransje
En god aksjeanalyse starter med det grunnleggende, som hva selskapet egentlig tjener penger på. I denne sammenheng bør du undersøke:
- Hva selskapet selger eller tilbyr
- Hvem primærkundene deres er
- Om selskapet opererer i en bransje i vekst eller nedgang
Hos mange nybegynnere er dette ofte den mest oversette delen av en analyse, selv om den er en av de viktigste. Forstår du hva selskapet driver, vil du utvilsomt styrke forutsetningene for å lykkes.
Inntekter, kostnader og lønnsomhet
Når du har forstått hva selskapet gjør, er neste steg å se på økonomien. Meningen med dette er ikke å bli revisor, men å undersøke:
- Om det tjener penger
- Om det har kontroll på kostnadene
- Om lønnsomheten vil bedres over tid.
Dette er avgjørende fordi selv spennende selskaper kan være dårlig driftet. Over tid vil nesten alltid lønnsomhet, ikke hype, skille vinnerne fra taperne.
Viktige nøkkeltall
I en fundamental aksjeanalyse ser man derimot på langt mer enn bare hvorvidt selskaper tjener penger eller ikke.
I stedet prøver man å se på sammenhengen mellom økonomien til selskapet og selve aksjekursen, på aksjespråket kalt nøkkeltall.
Tabellen viser de vanligste parameterne i en fundamental analyse, forklart for nybegynnere.
| Nøkkeltall | Hva viser det? | Hvordan tolkes det? |
|---|---|---|
| P/E (Price/Earnings) | Hvor mye du betaler per krone selskapet tjener. | Høyt P/E-tall indikerer dyr aksje, mens lavt tall kan tolkes som billig aksje. |
| P/S (Price/Sales) | Forholdet mellom markedsverdi og omsetning. | Nyttig for vekstselskaper uten overskudd. Under 5 er vanligvis akseptabelt |
| ROE (Return on Equity) | Hvor god avkastning selskapet får av egenkapitalen. | Over 10 % anses ofte som bra. Stabilitet over tid er ekstra positivt. |
| Marginer | Hvor stor del av inntektene som faktisk blir til overskudd. | Økende marginer er et sunnhetstegn og viser at selskapet har kontroll på kostnadene. |
Vekstpotensial
Når du har vurdert nøkkeltallene, er neste steg å forstå om selskapet faktisk kan vokse videre. Markedet belønner nemlig selskaper som leverer stabil vekst over tid, og dette er ofte en av de viktigste driverne bak stigende aksjekurser.
For å vurdere vekstpotensialet bør du se på både historiske tall og selskapets egne forventninger for fremtiden. Spesielt relevante punkter er:
- Vekst i inntekter: Jevn og stabil salgsvekst viser at selskapet lykkes i markedet.
- Vekst i resultat: Øker overskuddet i samme takt som inntektene? Det viser kvalitativ vekst, ikke bare økt salg.
- Guiding og forventninger: Hva sier selskapet selv om kommende kvartaler? Positiv guiding kan være et tegn på sterk tro på egen fremtid.
Selskaper med solid økonomi, gode nøkkeltall og troverdig vekst fremover, står ofte bedre rustet til å levere høy avkastning på lang sikt.
Derfor er vurderingen av vekstpotensialet en naturlig forlengelse av nøkkeltallsanalysen.
Konkurransefortrinn
Det som ofte står igjen som de “beste aksjene” er de som klarer å skape noe unikt, enten gjennom en sterk merkevare, en ny og viktig teknologi eller produkter og tjenester som folk virkelig trenger og blir avhengige av i hverdagen.
Eksempler kan være selskaper som produserer viktige medisiner, infrastruktur, eller annet. Et konkurransefortrinn kan også komme fra patenter, spesialisert kunnskap, eller høy kundelojalitet.
Når du analyserer aksjer er det viktig å forstå at slike fortrinn gjør det mer sannsynlig at selskapet kan vokse og holde seg lønnsomt over tid, selv når markedet svinger.
Teknisk analyse forklart enkelt
Teknisk analyse brukes som et verktøy for å forstå hvordan aksjekursene har beveget seg, og hvilke mønstre som kan gi et hint om fremtidige bevegelser.
Det er med andre ord ikke aksjeselskapet som helhet du analyserer, men selve aksjekursen. Hensikten med tekniske analyser er å forstå hvordan markedet “tenker” akkurat nå, basert på pris og volum.
I tabellen ser du de vanligste indikatorene som brukes i tekniske aksjeanalyser:
| Verktøy | Hva det viser | Hvordan det brukes |
|---|---|---|
| Trender / trendlinjer | Retningen aksjekursen beveger seg over tid (opp, ned eller sidelengs) | Tegn linjer langs bunner eller topper for å se retning. Følg trenden for bedre timing av kjøp og salg. |
| Støtte | Et prisnivå der mange kjøpere kommer inn | Kursen har ofte en tendens til å “sprette” opp her. Kan brukes til å planlegge kjøp. |
| Motstand | Et prisnivå der mange selger | Kursen stopper eller faller ofte her. Kan brukes til å planlegge salg eller sette mål. |
| Volum | Hvor mange aksjer som handles | Høyt volum gir styrke til prisbevegelsen. Lavt volum kan tyde på svakhet eller usikkerhet. |
| RSI (Relative Strength Index) | Om aksjen er overkjøpt eller oversolgt | RSI over 70 = ofte overkjøpt, under 30 = ofte oversolgt. Kan hjelpe med å identifisere mulige snupunkter. |
| MACD (Moving Average Convergence Divergence) | Endring i trend og momentum | Kryssing av signal-linjer kan indikere at trenden snur. Brukes for å bekrefte trender. |
| Glidende snitt | Gjennomsnittspris over en periode | Jevner ut kursbevegelser og gjør det enklere å se trender. Kan brukes som støtte eller motstand. |
Merk: teknisk analyse er ikke noe vi nødvendigvis anbefaler til nye aksjekjøpere.
Farene med aksjer nybegynnere bør kjenne til
Ingen aksjer er uten risiko, selv ikke når du har gjennomført den mest komplette analysen. Men risiko handler ikke om å unngå tap helt – det er umulig – men om å vite hvilken type risiko du utsetter deg for:
- Markedsrisiko: Hele markedet kan falle på grunn av økonomiske nedgangstider, rentehevinger, geopolitikk eller generell frykt. Selv solide selskaper påvirkes når stemningen i markedet er negativ.
- Selskapsrisiko: Enkeltaksjer kan falle hvis selskapet gjør dårlige strategiske valg, mister kunder, leverer svake resultater eller møter hard konkurranse. Dette er risikoen du selv kan påvirke ved å velge kvalitetsselskaper.
- Bransjerisiko: Enkelte sektorer er mer volatile enn andre. Teknologi- og råvareselskaper svinger typisk mer, mens helse og forsyning ofte svinger mindre.
- Likviditetsrisiko: Noen aksjer omsettes lite, noe som kan gjøre det vanskelig å selge uten å presse kursen ned.
- Psykologisk risiko: Mange tap skyldes ikke markedet, men dårlige beslutninger i stressede situasjoner. Å selge i panikk eller kjøpe av frykt for å gå glipp av noe er en vanlig nybegynnerfeil.
Vanlige feil nybegynnere gjør på aksjemarkedet
Som ny på aksjemarkedet er det lett å gjøre feil som kan koste både tid og penger. De fleste feilene skyldes manglende kunnskap, dårlig planlegging eller emosjonelle beslutninger.
Heldigvis er de like enkle å unngå som de er vanlige. Her er de feilene nybegynnere oftest gjør, og hvordan de unngås:
| Vanlige feil | Hva som er feil og hva som kan gjøres annerledes |
|---|---|
| Kjøper aksjer uten å forstå selskapet | Mange kjøper basert på tips, hype eller sosiale medier. Les årsrapporter, forstå forretningsmodellen og vurder nøkkeltall før du investerer. |
| Jakter raske penger i stedet for å være langsiktig | Markedstiming er vanskelig, spesielt for nybegynnere. Langsiktig sparing gir normalt bedre resultater og lavere stress. |
| Selger i panikk når kursene faller | Kursfall skyldes ofte markedssentiment, ikke dårlig kvalitet. Ha en plan og unngå impulshandlinger. |
| Kjøper når alle andre kjøper (FOMO) | Aksjer som har steget mye, korrigerer ofte ned igjen. Vurder risiko og pris før du kjøper. |
| Har for få aksjer i porteføljen | Å være tungt eksponert i 1–2 selskaper øker risikoen. Diversifiser for å spre risiko og redusere sårbarhet. |
| Ignorerer risiko og posisjonsstørrelse | Mange investerer for mye i én aksje. Sett en maksimumsprosent per posisjon basert på risiko og tidshorisont. |
| Ser ikke forskjell på trading og investering | Dette skaper dårlig struktur og uklare mål. Velg én tilnærming – eller skill dem tydelig. |
| Bruker ikke tid på å lage en strategi | Uten klare mål blir valgene tilfeldige. Definer tidshorisont, risiko og investeringsstil før du starter. |
| Sjekker kursene for ofte | Hyppig sjekking skaper stress og dårlige beslutninger. Sett faste tidspunkt for gjennomgang. |
| Overkompliserer alt for tidlig | Avanserte analyser og derivater er unødvendige for nybegynnere. Mest grunnleggende analyse først. |
Aksjebegreper nybegynnere bør lære seg
Aksjebegreper består av en rekke begreper, noe mer forståelig enn andre. Under ser du noen av de vanligste begrepene:
- Aksje: En eierandel i et selskap.
- Aksjonær: En person som eier aksjer i et selskap
- Aksjekurs: Prisen for å kjøpe en aksje.
- Aksjemarked: Markedet der man kjøper og selger aksjer i børsnoterte selskaper, vanligvis gjennom en børs.
- Bull marked: En periode der aksjekursene generelt stiger over tid, ofte på grunn av tro på økonomien og fremtidig vekst.
- Bear marked: En periode der aksjemarkedet faller betydelig over lengre tid, gjerne på grunn av svak økonomi eller lavere investoroptimisme.
- Giring av aksjer: En aksjehandel hvor man forstørrer sin opprinnelige posisjon gjennom et lån, noe som kan øke både gevinst og tap.
- Shorting av aksjer: En handel hvor man spekulerer i at aksjekursen skal falle, noe som gir gevinst ved kursfall og tap ved kursøkning.
For en komplett oversikt over alle aksjebegreper, kan du sjekke ut vår aksjeordbok.
Oppsummering
Aksjer er en måte å eie en liten del av et selskap på. Når du kjøper en aksje, blir du en aksjonær, og kan tjene penger dersom den øker i verdi eller hvis selskapet betaler utbytte.
Samtidig innebærer dette risiko, og realiteten er at mange har tapt penger på å plassere penger i aksjemarkedet. Derfor er det utrolig viktig å vite hva man holder på med før man starter.
Å lære om aksjer handler derimot ikke om å forutsi markedet, men om å forstå det grunnleggende om hva aksjer er, hva som påvirker aksjekursene og hvordan man vurderer kvaliteten på selskapene. Med dette på plass, , står du bedre rustet til å ta informerte investeringsvalg.
Ofte stilte spørsmål
En aksje er en eierandel i et selskap. Når du kjøper en aksje, blir du medeier i selskapet og kan tjene penger hvis selskapet vokser eller betaler ut utbytte. Aksjer kjøpes og selges vanligvis på en børs, der investorer handler aksjer med hverandre gjennom en megler eller handelsplattform.
Ja, du kan tjene gode penger på aksjer, men det krever tålmodighet, en god strategi og litt flaks. Det er også viktig å vite at det involverer risiko. Hvor mye du faktisk kan tjene på aksjer avhenger av hvor mye du starter med, hvilke aksjer du kjøper og avkastningen disse gir.
Aksjer innebærer alltid en viss risiko fordi aksjekursene kan svinge. Hvis et selskap gjør det dårlig, kan aksjen falle i verdi. Samtidig har aksjer historisk gitt høy avkastning over lange perioder. Mange investorer reduserer risiko ved å spre investeringene på flere selskaper.
Den enkleste måten å komme i gang med aksjer som nybegynner er å opprette konto hos en brukervennlig handelsplattform, sette inn et lite beløp og kjøpe én trygg, solid aksje eller et bredt aksjefond. Start gjerne med små summer for å bli kjent med markedet. Lær det grunnleggende før du begynner med avanserte analyser eller trading.
For nybegynnere som starter med aksjer passer det best med store og stabile selskaper. disse ofte har jevnere utvikling og lavere risiko. Unngå kompliserte vekstselskaper, hype-aksjer og svært volatile bransjer før du har litt erfaring med analyse og risiko.
Erlend Karlsen
Erlend er en skribent med et øye for detaljer og han er lidenskapelig opptatt av privatøkonomi, sparing og investeringer. Hos Investeringstips vil Erlend dele sin kunnskap for å gi leserne sine innsikt og inspirasjon. Hans mål og ønske er å hjelpe leserne med å bygge et solid økonomisk fundament.
"Å investerte kan virke som et komplekst fag for et utrent øye, men det er faktisk langt enklere enn mange tror. Det behøver heller ikke å være dyrt, og ofte trenger man ikke mer enn noen hundrelapper for å komme i gang".