Hva er vekstaksjer?

Vekstaksjer er er aksjer som prises høyt i forhold til selskapets inntjening. Vekstaksjene kjøpes med en forventning om at de skal gi høy avkastning i fremtiden. Mange vekstaksjer har steget i et ufattelig tempo de ti siste årene, og det er derfor en meget populær aksjetype.

I denne artikkelen ser vi på hva slags aksjetype dette egentlig er, hva som normalt kjennetegner en vekstaksje og hvorfor de er spennende å inkludere i investeringsporteføljen. 

Eksempler på Vekstaksjer

Baserer vi oss på P/E-ratio, mer eksakt aksjer med en høy verdi i forhold til inntjening, er det mange aksjer som kan betegnes som vekstaksjer. Nedenfor ser du blant de mer populære alternativene. 

Hva er en vekstaksje? 

Vekstaksjer er aksjer i selskaper som forventes å vokse raskere enn markedet generelt. Dette er ofte selskaper som øker omsetning, markedsandeler eller resultat i høyt tempo, og som reinvesterer overskuddet for å skape videre vekst i stedet for å betale høyt utbytte til aksjonæren.

Vekstaksjer er interessante fordi de kan gi høy avkastning over tid dersom selskapet leverer på forventningene. Samtidig er denne typen aksjer ofte mer følsomme for skuffende resultater, økte renter eller svakere framtidsutsikter, siden mye av verdien er knyttet til forventet vekst.  

Her er typiske kjennetegn ved vekstaksjene:

• Selskaper med høy forventet vekst i omsetning og inntjening
• Overskudd blir ofte reinvestert i videre ekspansjon
• Betaler gjerne lite eller ikke noe utbytte
• Har ofte høy prising sammenlignet med dagens inntjening
• Finnes ofte innen teknologi, helse og andre innovative bransjer
• Kan gi høy avkastning, men innebærer også høyere risiko

Det er ikke uvanlig at vekstaksjene opererer i sektorene teknologi og grønn energi. Samtidig er det ikke slik at alle teknologiaksjer eller alle grønne aksjer defineres som en vekstaksje. Definisjonen er flyktig, og derfor kan en vekstaksje i én periode, men ikke i en annen.

Hvis veksten flater ut, markedet modnes, eller selskapet begynner å ligne mer på et stabilt og modent utbytteselskap, kan det gå fra å bli sett på som en vekstaksje til en mer verdi- eller kvalitetsaksje. Det handler derfor både om selskapets utvikling og hvordan markedet vurderer det akkurat da.

Vekstaksjer vs verdiaksjer 

Forskjellen på vekstaksjer og verdiaksjer Forskjellen på vekstaksjer og verdiaksjer handler først og fremst om hva investorene betaler for. Vekstaksjer er ofte selskaper der mye av verdien ligger i forventet framtidig vekst, mens verdiaksjer gjerne er selskaper som fremstår lavt priset sammenlignet med dagens inntjening, bokførte verdier eller kontantstrøm.

Ingen av kategoriene er nødvendigvis bedre enn den andre. Vekstaksjer kan gi høy avkastning dersom selskapet leverer sterk vekst over tid, men de er ofte mer følsomme for skuffelser og høyere renter.

Verdiaksjer blir ofte sett på som mer modne og stabilt prisede selskaper, men også disse kan være risikable dersom markedet har priset dem lavt av en god grunn.

Her er hovedforskjellene i korte trekk:

• Vekstaksjer har høyere forventet vekst
• Verdiaksjer har ofte lavere verdsettelse
• Vekstaksjer betaler ofte lite utbytte
• Verdiaksjer betaler oftere utbytte
• Vekstaksjer er ofte mer volatile

P/E-ratio sier noe om en aksje er overpriset eller underpriset 

Selv om det er et tydelig skille mellom vekst og verdi, er det ikke alltid like enkelt å vite hvilken klasse de ulike aksjene skal under.

Så hvordan korrekt skille mellom vekstaksjer og verdiaksjer? Den enkleste metoden er å bruke den såkalte P/E-ratioen, som sier noe om prisen per aksje i forhold til inntjening.

Et lavere P/E-forhold indikerer at aksjen er underpriset, mens et høyere P/E-nivå indikerer det motsatte, altså at aksjen er overpriset. Ikke at det er fastsatt bestemte nivåer for å definere en undervurdert eller overpriset aksje, men i følge Aksjenorge brukes følgende nivåer: 

• Alt under 15 betegnes som et lavt P/E-nivå. Aksjen er altså underpriset. 
• Alt over 20 betegnes som et høyt P/E-nivå. Aksjen er altså overpriset. 

Hvordan kjøpe vekstaksjer

Har du bestemt deg for å kjøpe vekstaksjer? Denne guiden beskriver hvordan du kommer i gang. For å komme i gang må du: 

1. Velge plattform: Velg en nettmegler som har vekstaksjene du vil kjøpe. Du bør også sjekke kostnadene for å kjøpe aksjene.
2. Opprette konto: Oppgi nødvendig informasjon for å opprette kontoen. Mange plattformer lar deg enkelt registrere deg med BankID.
3. Sette inn penger: Sett inn ønsket beløp for å starte handelen.
4. Kjøpe aksjer: Følg instruksene for å starte handelen.

Vi har laget en større guide om hvordan du kjøper aksjer, som kan være verdt å lese hvis du trenger ytterligere beskrivelser.

Hvorfor inkludere vekstaksjer i porteføljen?  

Å inkludere vekstaksjer i porteføljen handler først og fremst om å få eksponering mot selskaper som kan øke omsetning, inntjening og markedsposisjon raskere enn markedet ellers. For mange er dette attraktivt fordi sterk vekst over tid kan gi betydelig verdiskaping, særlig dersom selskapet klarer å bygge varige konkurransefortrinn og fortsette å ekspandere i store eller voksende markeder.

Samtidig er det viktig å forstå at vekstaksjer ikke bare er en kilde til mulig høy avkastning. De har også en tydelig funksjon i porteføljesammensetning. De kan bidra med mer dynamikk, øke eksponeringen mot strukturelle trender og gi tilgang til deler av økonomien der mye av den framtidige verdiskapingen faktisk skjer.

Dette kan være særlig relevant i sektorer preget av innovasjon, teknologiutvikling, digitalisering, helse, kunstig intelligens eller nye forbruksmønstre.

Men begrunnelsen for å eie vekstaksjer bør være mer nyansert enn at de “kan stige mye”. For at de skal fortjene en plass i porteføljen, må man også se på hvordan de påvirker risiko, diversifisering, tidshorisont og investorens evne til å håndtere svingninger.

Ulemper og risikoer

Selv om det finnes flere gode grunner til å investere i vekstaksjer, har dette også noen klare svakheter:

1. Høy prising kan redusere framtidig avkastning: Vekstaksjer er ofte dyre målt mot dagens inntjening. Det betyr at mye optimisme allerede kan være priset inn.
2. De er følsomme for renter og forventningsendringer: Fordi mye av verdien ligger langt fram i tid, blir vekstaksjer ofte mer følsomme for renter og lavere risikovilje i aksjemarkedet.
3. Vekst kan være lett å kjøpe, men vanskelig å vurdere: Det er ofte enkelt å se at et selskap vokser. Det er langt vanskeligere å avgjøre hvor lenge veksten kan vare og hvor lønnsom veksten blir.

Oppsummering 

Vekstaksjer kan være et viktig supplement i en portefølje fordi de gir eksponering mot selskaper med potensial for høyere vekst i omsetning, inntjening og markedsposisjon enn markedet ellers.

Har du lang tidshorisont kan dette gi mulighet for sterk verdiskaping over tid, særlig dersom selskapene klarer å reinvestere kapital lønnsomt og bygge varige konkurransefortrinn.

Samtidig handler ikke vekstaksjer bare om høy mulig avkastning. De kan også bidra til bedre balanse i porteføljen ved å gi eksponering mot innovasjon, nye markeder og strukturelle veksttrender.

Ulempen er at denne typen aksjer ofte er mer volatile, mer følsomme for renter og ofte priset ut fra høye forventninger. Derfor bør vekstaksjer inngå som en bevisst del av en helhetlig investeringsstrategi, ikke bare som et søk etter raske gevinster.

Ofte stilte spørsmål