Fenomenet kryptovaluta skaper stadig overskrifter, både i positiv og negativ forstand, men hva er det sånn egentlig? I denne artikkelen går vi gjennom det aller viktigste, pluss litt til. Du kan lese om hva kryptovaluta er, hvordan det fungerer og hvilke rolle det kan spille for fremtiden.
Vanskelige begrep, uforståelige terminologer og ikke minst stor splittelse blant eksperter om dets nytteverdi for samfunnet har gjort det både krevende å forstå hva dette er og hvordan det fungerer. Forhåpentligvis vil du etter å ha lest denne artikkelen – kall det gjerne en kryptovaluta for dummies guide – bli litt klokere.
Du finner også informasjon om kryptovaluta kurser, hva som gir det verdi. Avslutningsvis ser du hvordan kjøpe kryptovaluta.
Krypto enkelt forklart
- Kryptovaluta er digitale penger som er «desentraliserte». Desentralisering betyr at makt fordeles jevnt over flere enheter/person. Så kryptovaluta definisjon er en form for digitale penger som ikke styres og kontrolleres av sentrale myndigheter, som for eksempel sentralbanken i Norge, men av alle deltagere i et nettverk.
- Kryptovaluta har mange bruksområder, men brukes i hovedsak til direkte transaksjoner mellom to personer. Siden krypto eliminerer behovet for et mellomledd, som banken, muliggjør det raskere og rimeligere transaksjoner på tvers av landegrenser.
- Kryptovaluta opprettes på en åpen database som heter Blockchain, på norsk kalt blokkjede. I dag finnes det flere tusen kryptovalutaer, deriblant Bitcoin, Ripple, Ethereum, Dogecoin og Fantom.
- Stadig flere velger å investere i kryptovaluta. Verdien har steget mye og det er mange som anser det som potensielt viktig for fremtiden. Samtidig er det en rekke personer som fraråder investeringer da det er uregulerte instrument som varierer hyppig i verdi.
Hva er kryptovaluta?
Kryptovaluta er digitale valutaer som fungerer uavhengig av sentralbanker og myndigheter. Det betyr at det er selvstendige valuta som brukes til betalinger direkte mellom to personer.
Dette er en sterk motsetning til vanlige valuta, som NOK eller USD, som kontrolleres av sentraliserte myndigheter og sentralbanker. Måten disse digitale valutaene klarer å opprettholde desentralisert kontroll er ved at de bruker kryptografi og blokkjedeteknologi.
Konseptet «kryptovaluta» startet med Bitcoin, som ble opprettet som et alternativ til vanlige fiat valuta tilbake i 2009. Bitcoins utvikler, som foreløpig er ukjent, ønsket et rettferdig betalingsnettverk hvor makt fordeles likt mellom alle deltagere istedenfor et sentralisert system kontrollert av bestemte personer.
Selv om Bitcoin, blockchain og ideen om desentraliserte betalinger ble beskrevet allerede på tidlig 90-tallet, var det altså i kjølvannet av finanskrisen at vi fikk se ideologien i praksis. I dag finnes det utallige krypto, flere tusen for å være noe eksakt, og mange har bruksområder som strekker seg langt utover betalinger. Men til felles for dem alle er at de fungerer takket være Blockchain.

Hvordan fungerer kryptovaluta?
Så hele greia med kryptovaluta er egentlig å ha en form for penger som ikke styres og kontrolleres av sentrale myndigheter, men av flere deltakere. Denne formen for maktfordeling kalles for «desentralisering».
Desentraliseringen muliggjøres takket være en åpen database kalt Blockchain. Blockchain samler og lagrer informasjon – og denne informasjon kan alle gå inn og se, og ikke bare et utvalg av personer som er tilfellet med dagens banksystem.
Informasjon, som når en transaksjon finner sted, lagres i noe som heter blokker. Disse blokkene samles så i en felles kjedes av blokker – og derav navnet Blokkjede/ Blockchain. Det er imidlertid slik at disse blokkene må godkjennes av deltagerne i blokkjeden før den kan samles i den felles kjeden av blokker.
Personer som godkjenner en blokk – det kan være hvem som helst, til og med deg selv – kalles for «noder», men er bedre kjent som «gruvearbeidere».
Formålet med kryptiske valuta
Så hva brukes kryptovaluta til og hva er dets egentlige formål? Som vi skrev tidligere finnes det tusenvis av kryptovalutaer. Noen er svært like og brukes til det samme, mens mange av dem har enorme forskjeller.
Bitcoin, den første kryptoen, brukes utelukkende til digitale transaksjoner, men ettersom teknologien har utviklet seg, seg og det har kommet nye kryptovaluta med mer avanserte formål.
Særlig Ethereum og dets teknologi har åpnet opp en hel jungel av muligheter. I dag er det i hovedsak ingen begrensninger for hva blockhain og teknologien kan brukes til;
- Digitale transaksjoner direkte mellom personer: Fordelen med dette er at det muliggjør raske betalinger mellom to personer, også på tvers av landegrenser, uten ekstra kostnader.
- Transparens sporing av produkter: Blokkjeder muliggjør sporing av forsendelser og leveranser. Forsyningskjeder og selskaper i helsesektoren har tatt i bruk teknologien.
- Finanstjenester: Kryptiske valuta kan brukes til desentraliserte finanstjenester (DeFi) som lån, utlån, rentekontoer og mye mer. Les mer om DeFi her.
- Bevise eierskap og originalitet: Non Fungible Tokens, bedre kjent som NFT, er unike koder lagret på blokchain. De brukes til å bevise eierskap og originalitet. Selv om det er forbundet med kryptokunst eller digitalkunst, kan denne teknologien også brukes til å bevise eiendomsrett og raskere registrering av boligkjøp.
- Spill, Metaverse, virtuelle verdener: Grunnet kryptos utvikling har vi sett en oppblomstring av desentraliserte spill og virtuelle verdener, kjent som Metaverse. Metaverse er noe stadig flere selskaper satser på, og det kan forklares som en hybrid mellom sosiale medier og spill.
Hva er mining og hva er staking?
Mining og staking er metodene som utvinner kryptomynter fra blockchain. Disse prosessen har samme formål, men foregår ulikt.
Både mining og staking fungerer som en slags belønning til personene som er med på å godkjenne informasjon som lagres på Blockchain. En blokkjede er nemlig avhengig av at alle deltagerne bidrar slik at det forblir sikkert mot hacking. Desto flere bidragsytere jo sikrere en blokkjeden.
De som gidder å ta på seg denne oppgaven blir belønnet med et bestemt antall mynter som en slags belønning for arbeidet og innsatsen:
Mining foregår ved å løse komplekse oppgaver ved hjelp av dataprogram. Her er det personene som først løser disse oppgavene som får belønningen.
Staking foregår ved å «låse» krypto fast til den spesifikke blokkjeden. Personene som låser flest mynter er gjerne de som belønnes med nye mynter.
Kryptovaluta oversikt
Totalt finnes det mer enn 19,000 digitale valutaer og antallet et stadig økende. For å gi deg bedre oversikt har vi her samlet noen av de største målt i markedsverdi og noen av de mest populære;
- Bitcoin – Verdens første og største kryptovaluta. Bitcoin karakteriseres som kryptomarkedets «bjellesau». Har en astronomisk markedsverdi på 453 milliarder dollar.
- Ethereum – Markedets nest største krypto målt i markedsverdi. Er en plattform for «smarte kontrakter», som muliggjør enkel bygging av desentraliserte applikasjoner. Det er takket være Ethereum at det finnes tusenvis av forskjellige krypto, og spennende protokoller som DeFi og NFT.
- Tether – Er en såkalt «stablecoin», som vil si at det skal være en prisstabil kryptovaluta. Tether sporer verdien til 1 amerikansk dollar.
- USD Coin – Er også en stablecoin sporer verdien til 1 amerikansk dollar.
- BNB – Kryptovalutaen til en av verdens største kryptobørser, Binance.
- Cardano – Kryptoplattform som støtter desentraliserte transaksjoner og smarte kontrakter. Er den største blokkjeden som har lykkes i å bruke en Proof-of-stake-konsensus, som er betegnet som en bærekraftig måte å utvinne kryptovaluta.

- Ripple – Også kjent som XRP. Ripple ble skapt for å være et billigere, raskere og mer transparent betalingssystem.
- Solana – Kryptoplattform som ønsker å tilby rimelige og raske desentraliserte finansløsninger (DeFi).
- Dogecoin – Meme Coin som ble laget for å gjøre «narr» av kryptomarkedet. Kryptoen trendet svært mye i 2021, takket være Elon Musks mye omtalte Twitter-aktivitet.
- Polkadot – Plattform som gjør det mulig for eksterne blokkjeder å samhandle med hverandre. Er populært kalt «blokkjeden som forener alle blokkjeder».
- Tron – Plattform som tar sikte på å skape et «desentralisert internett».
- Avalanche – Smart kontraktplattform som minner om Ethereum. Avalanche kan derimot behandle tusenvis av transaksjoner i sekundet, og er derfor er både raskere og rimeligere enn sine konkurrenter.
- Litecoin – Er i likhet med Bitcoin en kryptovaluta som i hovedsak brukes til digitale transaksjoner direkte mellom to personer.
- Algorand – Kryptovalutaen ble opprettet for å øke effektiviteten til allerede eksisterende blokkjeder.
- Decentraland – Er en av markedets største Metaverse coins målt i markedsverdi. Spillplattformen fungerer i hovedsak som en markedsplass for NFT.
For å enklere rangere krypto er de ulike variantene kategorisert i forskjellige grupper;
Altcoins – Omfatter alle kryptovaluta som IKKE er Bitcoin.
Stablecoins – Skal være prisstabile kryptovalutaer som sporer verdien til et bestemt instrument, ofte er det verdien av 1 amerikansk dollar. Tether er en stablecoin.
DeFi Coins – Kryptovaluta som fungerer som gjeldende valuta på plattformer som tilbyr desentraliserte finanstjenester (DeFi). Polkadot, Aave og Avalanche er eksempler.
Meme Coin – «Tulle» krypto som skal være morsomme og som egentlig ikke har noe seriøst formål. Dogecoin er et eksempel.
Metavers Coins – Digitale valuater som er gjeldene valuta på Metaverse-plattformer, for eksempel Decentraland.

Hva gir kryptovaluta verdi?
Tidvis har det sett ut som kryptoverdien kan stige i det uendelige. Når Bitcoin ble lansert hadde den en kurs på få kroner, mens den i dag har en pris per mynt på hele 200,000 kroner.
Det samme gjelder Ethereum. Ved lansering kostet 1 Ethereum rundt 100 kroner, mens verdien i dag ligger på hele 11,000 kroner. Som om ikke det var nok, kursene som nevnes er langt ifra deres høyeste.
Både Ethereum og Bitcoin nådde i november 2021 en topp på henholdsvis 40,000 kroner og 570,000 kroner. Så hvor kommer denne verdien fra, og hvorfor endres kryptovaluta kurser stadig vekk?
Kort fortalt er kursene påvirket av forholdet mellom tilbud og etterspørsel, eller sagt med andre ord, hvor mye folk er villige til betale.
En høyere etterspørsel betyr flere kjøpere som dermed sender prisen oppover. Er etterspørselen fallende og en valuta opplever et færre antall kjøpere kommer også kursen til å falle.
Det er flere ting som påvirker tilbudet og etterspørselen, deriblant;
- Popularitet, trender og omtale
- Nyheter og sosiale medier
- Utviklingen til markedet som helhet og enkeltkrypto
- Utvinning og opprettelse av nye kryptovarianter
Hvorfor investerer folk i digitale valutaer?
Den egentlige årsaken til at folk velger å kjøpe kryptovaluta er for å tjene penger. Verdien har skutt til værs, og den totale avkastningen er ikke annet en astronomisk høy.
Bitcoin kan for eksempel vise til en verdiøkning på hele 7000 prosent de siste fem årene, mens i samme periode har steget med rundt 10,000 prosent.
Nå er det riktignok også mange som investerer fordi dem har tro på krypto og dets teknologi. Som skrevet kan teknologien brukes til mye og det er potensielt svært revolusjonerende, så at kryptovaluta vil få en viktig plass i samfunnet en dag er langt fra utenkelig.
Kryptovaluta tips
Skal du investere er det viktig at du lærer deg det grunnleggende og forstå risikoen som er involvert. Alle kryptovaluta, selv de største og mest verdifulle, opplever periodevis svært kraftige svingninger i prisen.
Med kunnskap om markedet kan du til en viss grad forutsi de kortsiktige prisbevegelsene, og på den måten dra nytte av de hyppige endringene i kursene. God kunnskap og innsikt gjør også at du enklere kan vurdere hvilke kryptovaluta som er best til din portefølje.
Har du for eksempel sterk tro på desentralisert finans kan det være verdt å ta en titt på protokoller som Ethereum, Cardano, Algorand eller Yearn.Finance. Heller du mer mot Metaverse, er Decentraland, The Sandbox og Axie Infinity kryptoene du bør sjekke ut.
Et annet tips er å skape en diversifisert portefølje hvor du sprer risikoen over flere krypto. Å satse alt på ett kort kan resultere i at du taper alle pengene skulle det gå dårlig med enkelt-investeringer. Dette unngår du i langt større grad har du spredd risiko.
Investere i kryptovaluta? – Slik kommer du i gang med handelen
Å kjøpe kryptovaluta i dag er lite problematisk og du kan starte investeringen med nokså lite i egenkapital. Slik kommer du i gang;
- Velg en plattform for kryptovaluta – Det er mange kryptobørser å velge mellom. Du bør velge en aktør med lave gebyrer, et godt utvalg, god brukervennlighet, høye sikkerhetsstandarder og med nyttige funksjoner. Les vår nettmegler test for å finne ut hva som er beste plattform for å kjøpe kryptovaluta.
- Opprett konto – Du er ofte nødt til å oppgi identitet og gjennomgå såkalte KYC-prosedyrer når du oppretter konto. Dette er lovpålagte tiltak.
- Sett inn penger – Vanlige innskuddsmetoder er bankoverføring, kort og Paypal. Minsteinnskuddet varierer, men hos blant annet eToro trenger du ikke å sette inn mer enn 50 dollar.
- Velg kryptovaluta og klikk på kjøp – Bestem deg for en kryptovaluta, hvor mye du ønsker å investere, og klikk på kjøp!
Oppsummering av «hva er kryptovaluta»
Kryptovaluta er digitale penger som ikke kontrollers av banker og myndigheter. De kan sendes fritt rundt direkte mellom to personer uten å gå via et mellomledd, som gjør dem både raskere og billigere enn konvensjonelle penger som norske kroner.
Mange vurderer dette som «fremtiden», mens andre kun ser det som et finansielt instrument brukt til spekulative handler for å tjene penger, og hva som faktisk skjer med disse digitale valutaene i fremtiden gjenstår å se.
Uansett, vi håper at du nå har fått en bedre forståelse for hva det er og hvordan kryptovaluta fungerer. Ønsker du å lære mer anbefaler vi å sjekke noen av de andre artikkelen på vår side, investeringstips.no.
Ofte stilte spørsmål
Kryptovaluta digitale, desentraliserte valuta opprettet på noe som heter Blockchain. Krypto kan sende direkte mellom to personer uten å gå via et mellomledd, og de finnes i tusenvis av forskjellige varianter.
Å investere i kryptovaluta medfører høy risiko for tap, men det muliggjør også enorme gevinster.
For å kjøpe digitale valuta må du registrerer konto på en kryptobørs, som for eksempel Firi eller eToro. Etter det må du verifisere ID, velge kryptovaluta, for å så klikke på kjøp.
Kryptiske valuta opprettes gjennom prosesser kalt for «staking» og «mining». Raskt forklart er det en form for belønning til personer som godkjenner transaksjoner og er med på å sikre nettverket.
Dette er en vurdering du selv må ta. Les og lær deg formålet med de ulike variantene og velg typen du har mest tro på. Eksempler på populære krypto er Bitcoin, Ethereum, BNB, Cardano, Solana og Dogecoin.
Ja, det er lov å kjøpe kryptovaluta. Bare husk at du er skattepliktig.
Kryptovaluta ble oppfunnet av Bitcoin-skaperen Satoshi Nakamoto. Dette er imidertid et dekknavn, og ingen vet hvem denne personen faktisk er.
Ja, alle kryptogevinster er skattepliktig. Du må også oppføre alle kjøp i selvangivelsen. Lær mer om kryptovaluta skattemelding her.
Det er helt klart lureste å kjøpe når prisen er lav og på vei opp. Da kommer du inn når oppsiden er på sitt største, men siden det er umulig å spå når prisen skal snu, kan det være smart å kjøpe mindre, men kontinuerlig.
Å utvinne kryptovaluta er en prosess der det lages nye krypto-mynter.
Kryptovaluta styres av et felleskap i et nettverk. Poenget med krypto er at det skal fungere uavhengig av et sentralt styresett,