Å investere i fond har vist seg som en av de mest lønnsomme sparemetodene på lengre sikt. For mange har det derfor vært den sikreste veien å bygge opp en formue.
Investering i fond byr også på en rekke fordeler, som bred eksponering mot aksjemarkedet og ikke minst at det krever lite forkunnskaper.
Ønsker du å komme i gang med sparingen, men ikke helt sikker på hvor du skal begynne? Da er denne artikkelen perfekt for deg. Her finner du mye nyttig informasjon om fondssparing.
Beste Fond 2023
Nedenfor ser du eksempler på populære fond i 2023. Du må selv vurdere hvilket fond som passer deg best. Dette er heller ingen kjøpsanbefaling, og listen må kun betraktes som en slags fondsoversikt.
- SPDR S&P 500 ETF – Børsfond som sporer S&P 500-indeksen, en indeks som inkluderer de 500 største selskapene i USA målt i markedsverdi.
- Energy Selector Sector SPDR – Børsfond som investerer i store selskaper innen energisektoren.
- Pro Shares UltraPro Short QQQ – Børsfond som shorter Nasdaq 100-indeksen. Fondet stiger i verdi når indeksen faller, og taper seg tilsvarende når indeksen stiger.
- iShares Core MSCI WORLD UCITS ETF – Børsfond som investerer i selskaper fra utviklingsland.
- ARK Innovation ETF – Børsfond som investerer i selskaper som driver med «forstyrende innovasjon». Fondet består i stor grad av såkalte tech-aksjer.
- iShares MSCI China ETF – Børsfond som sporer utviklingen til en indeks bestående av large-cap og mid-cap-aksjer fra Kina.
- Nordea Klima og Miljø – Er et såkalt «grønt fond», som investerer i globale selskaper innen fornybar energi.
- DNB TeknologiA – Et aksjefond fra DNB som investerer i store teknologiselskaper, deriblant Meta, Alphabet og Microsoft.
- Nordea Stabile Aksjer Global Etisk – Et fond som primært investerer i selskaper innenfor helsesektoren, teknologi og telekomunnikasjon.
- Nordnet Indeksfond Global ESG – Dette fondet investerer i selskaper lokalisert rundt om i hele verden. Er et godt valg om du ønsker en bred eksponering mot aksjemarkedet.
Hvordan investere i fond – Slik sparer du penger i fond
Fondsinvestering kan gjøres på to vis. Den ene er via banken, mens den andre via en handelsplattform. Vår anbefaling er å investere via en handelsplattform, som for eksempel Nordnet. Dette har med at handelsplattformer er langt rimeligere enn bankene.
Slik kommer du gang med å investere i fond
- 1. Velg handelsplattform: Først og fremst må du velge deg en plattform. Det er mange aktører å velge mellom, men ditt valg bør falle på grunnlag av faktorer som utvalg, gebyrer og kostander, brukervennlighet i tillegg til sikkerhet. Vi har gjort en større undersøkelser og rangert de beste nettmeglerne på markedet.
- 2. Registrer deg og opprett konto: Å opprette en handelskonto er enkelt og lite tidkrevende. I bunn og grunn trenger du bare å følge instruksene som gis på plattformen til din foretrukne nettmegler.
- 3. Gjør et innskudd: For å sette inn penger kan du normalt benytte deg av bankoverføring, kort og digitale løsninger som Skrill og Paypal. Pengene er på konto umiddelbart, sett bort i fra om du overfører via bank. Da kan det ta opptil 3 dager før pengene er på konto. I noen tilfeller kan det forekomme et minstekrav til innskudd. Dette er derimot ikke tilfellet hos Nordnet. Da står du fritt til å velge akkurat så mye du vil sette inn.
- 4. Invester i fond: Nå kan du begynne fondsinvesteringen. Du kan klikke deg inn på kategorien «fond» eller «ETF«, som er børsfond. Det vil si at andelene av fondet handles på børs, i likhet med aksjer. Nå er det bare å plassere pengene i et fond og klikke på investeringsknappen. Du har da investert i fond!
Hva er et fond?
Et fond er en slags samling av penger som spres utover flere aksjer. Det har ingen gitt definisjon, men er ofte beskrevet som en kollektiv samling av investeringer, og er populært kalt for en «spareklubb».
Å investere i fond kan derfor forklares som en måte å plassere penger på en konto sammen med andre sparere, der pengene investeres på aksjemarkedet.
I et fond finner du minimum 16 aksjer, og som regel langt flere. Du får med andre ord en bred eksponering mot aksjemarkedet, som gir redusert risiko. Dersom man har en kort tidshorisont for sine investeringer, kan det også være lurt å vurdere et kombinasjonsfond, som er et aksje- og rentefond.
Skulle det gå dårlig med enkeltselskaper vil du være mindre utsatt, siden fondets verdi påvirkes av den samlede verdien til alle selskapene fondet har investert i.
Hvordan fungerer fond?
Når du sparer i fond får du en indirekte eksponering mot flere aksjer. Som skrevet inneholder et fond minst 16 aksjer, men kan inneholde opptil 100 aksjer. Hvilke aksjer som er i et fond avhenger av fondets strategi.
Normalt er aksjene som er investert i et fond basert på;
- Region – Fond som investerer i selskaper innenfor bestemme regioner. Det har fond som utelukkende investerer i enkeltland, mens andre har et litt bredere fokus og investerer innen spesifikke verdensdeler.
- Bransje: Her vil fondene investerer i selskaper som driver innenfor bestemte virksomheter, for eksempel innen teknologi, energi, bærekraft, eller annen form for virksomhet.
- Selskapenes verdi: Du finner attpåtil fond som investerer basert på selskapenes verdi. Noen inkluderer kun små selskaper, på finansspråket kalt «small-cap-aksjer», mens andre investerer utelukkende i de største selskapene, kjent som «Large-cap-aksjer».
Noen fond har også et bredere fokus og ønsker å inkludere selskaper innen flere bransjer og regioner, som såkalte globale indeksfond.
Selv om de finnes tusenvis av forskjellige fond, skilles det i hovedsak mellom to typer. Disse er aksjefond og indeksfond.
Indeksfond vs aksjefond
Et indeksfond er passiv forvaltet og følger bestemte indekser. Det vil si at fondet følger utviklingen til bestemte verdensbørser, som for eksempel Oslo Børs eller S&P 500, indeks som inkluderer de 500 største selskapene i USA målt i markedsverdi.
Et aksjefond er aktivt forvaltet og består av en analytiker som skal finne aksjene han eller hun tror vil gi best avkastning. Målet til et aksjefond er å «utkonkurrere» verdensbørsene ved å aktivt kjøpe og selge aksjer basert på egne undersøkelser og predikasjoner.
Siden indeksfond kun følger bestemte indekser er kostnadene betydelig lavere enn i et aksjefond. Dessuten er indeksfond betegnet som mindre risikable enn aksjefond. Dette fordi de normalt svinger mindre i verdi ettersom de følger utviklingen til de største og mest stabile selskapene.
På en annen side kan aksjefond være meget lukrative dersom analytikerne er dyktige nok og faktisk klarer å finne de såkalte «vinneraksjene».
Investere i indeksfond fordeler og ulemper
- Indeksfond har lave gebyrer. Koster normalt mellom 0,2% – 1% av innskuddet i årlige gebyrer.
- Indeksfond følger utviklingen til bestemte indekser og varier ofte mindre i verdi enn aksjefond.
- Siden indeksfond følger utviklingen til referanseindekser kan ikke fondet aktivt selge aksjer som presterer dårlig.
- Indeksfond er forbeholdt langsiktige sparere som ønsker avkastning over tid.
Investere i aksjefond fordeler og ulemper
- Aksjefond er aktivt forvaltet og har derfor høyere gebyrer enn et indeksfond, normalt opptil 2,5%.
- Aksjefond er vurdert som mer risikable enn indeksfond og varierer ofte mer i verdi.
- Aksjefond kan til enhver tid selge aksjer som presterer dårlig og kjøpe aksjer som er på «moten», i henhold til fondet mål og strategi vel og merke.
- Aksjefond kan stige relativt mye på kortere sikt, om analytikerne velger riktige aksjer.
Hvorfor investere i fond?
Å investere i fond har historisk vist seg som en av de sikreste sparemåtene på lengre sikt. I snitt de siste 40 årene har aksjemarkedet steget med rundt 8 prosent.
Følgelig kan du forvente en betydelig bedre avkastning i fond enn om du sparer penger i for eksempel bank, som normalt har en årlig rente på rundt 2 prosent.
Du er riktignok ikke garanterer avkastning og du kan faktisk tapene pengene driver du med fondssparing, men så lenge verden har produktivitetsvekst og opplever økt verdiskapning vil aksjemarkedet stige mer enn det faller over tid.
Mange opplever derimot aksjemarkedet som for risikabelt å spare i, og velger derfor heller å plassere pengene i banken. Å spare penger i bank innebærer ikke at pengene svinger i verdi på måte som de kan gjøre når du investerer i fond, eller aksjer for den saks skyld.
Sånn sett er banksparing mindre risikabelt, men det mange glemmer å ta høyde for er inflasjon. Inflasjon betyr at prisnivået på varer og tjenester stiger, som igjen betyr at pengene mister kjøpekraft.
Inflasjon spiser pengene dine om de ligger i banken
Norges Bank inflasjonsmål er at den årlige veksten i konsumprisene skal ligge på nær 2 prosent. Det betyr enkelt og greit at noe som koster 100 kroner i dag, vil koste 102 kroner til neste år, og hele 128 kroner om 10 år.
I så måte blir pengene dine mindre verdt med tid, og for at de ikke skal tape kjøpekraft må de ha en avkastning som overgår inflasjonen. Med andre ord må dine penger stige mer enn 2 prosent for at de ikke skal tape verdi.
Som skrevet ovenfor er normal rente på en høyrentekonto på rundt 2 prosent, ofte mindre. Dermed er avkastningen akkurat nok til at pengene ikke taper verdi, men inkluderer vi skatt i regnestykket må avkastningen være på 5 prosent eller mer for at pengene ikke skal tape seg.
Fondsinvestering muliggjør en slik avkastning, og i de fleste tilfeller ha en årlig avkastning på nær 10 prosent.
Hvilket fond skal jeg velge?
Hva som er beste fond å investere i er naturligvis umulig å svare på. Det som ga best avkastning i fjor, trenger ikke nødvendigvis å gi mest avkastning i fremtiden.
Som sådan bør valg av fond baseres på egne preferanser i henhold til flere faktorer, blant annet risikotoleranse, og ikke minst bransjen og regionen du ønsker eksponering mot.
Du bør også, opplagt som det er, velge et fond du tror har muligheten til å stige i verdi. I nyere tid har det blitt svært populært å investere i grønne fond.
Stadig flere anser såkalte «grønne aksjer» som potensielle gullgruver, ettersom det jobbes voldsomt med å skape fossilfrie energikilder, eksempelvis via solkraft og hydrogen.
Viktigst av alt bør du velge et fond hvor kostnadene ikke er høy. Betaler du mye i gebyrer og avgifter risikerer du at gevinstene spises opp.
Slik finner du beste fond å spare i
- Klargjør tidshorisonten på sparingen. Dette bør legge grunnlaget for hvilke fond du skal velge.
- Gjør deg kjent med hvor høy risiko du er villig til å ta for å oppnå avkastning. Større risiko betyr ofte mulighet for høyere profitt. Samtidig øker sjansene for å tape penger desto større risiko man tar.
- Les deg godt opp og velg fond ut fra hvilke bransjer og regioner du tror har beste forutsetning for å stige i verdi. Har du mer tro på det norske markedet enn det amerikanske? I så fall er det utvilsomt fond som investerer i aksjer på Oslo Børs du bør velge.
Investere i fond eller aksjer – Velg sparemåten som passer deg
Å investere i fond istedenfor aksjer gir fordelen av at du får bredere eksponering mot aksjemarkedet, et fond inneholder flere titalls aksjer, og derfor er fondssparing vurdert som mindre risikabelt enn aksjehandler.
Dessuten trenger et fond mindre oppfølging enn det investeringer i enkelt aksjer gjør. Dette fordi fond enten forvaltes av en profesjonelle analytiker (aksjefond), eller automatisk av datamaskiner (indeksfond).
Ulempene med fondssparing kontra det å kjøpe aksjer er at du mister rettighetene som følger med det å eie aksjer. Du mister for eksempel stemmerett, du kan ikke stemme på generalforsamlinger, i tillegg til at du mister utbytteretten.
En portefølje trenger for øvrig ikke å bestå av enten eller, men kan fint inneholde både aksjer og fond. Les mer om hvordan bygge en investeringsportefølje her.
Investering i fond – Oppsummering
Fondsinvestering har vist seg som en av de tryggeste og mest lønnsomme måtene å spare penger på. Det er også veldig enkelt, og noe alle kan begynne med.
Det eneste som kan være krevende med å spare penger i fond er å vite hvilket fond man bør investere i. Dette er det dessverre ikke et godt svar på, og til syvende og sist bør valg av fond baseres på egne preferanser.
Dersom du ønsker å begynne investeringen er det den prisvennlige plattformen Nordnet vi anbefaler. Her finner du et bredt utvalg av forskjellige fond, i tillegg til en rekke andre investeringsinstrument, som aksjer og råvarer.
Ofte stile spørsmål
Et fond er en slags felleskonto av investeringer hvor pengene spres utover aksjemarkedet. Et fond inneholder minst 16 aksjer, og ofte opptil flere hundre.
Et godt sparetips er å investere penger jevnt og trutt, og ikke la seg påvirke av kortsiktige svingninger. Å «time» markedet er både vanskelig og tidkrevende, og derfor er det bedre å ha en fast sum som du investerer i måneden.
Indeksfond er vurdert som et «tryggere» valg sammenlignet med aksjefond. Dette i stor grad fordi kostandene er lavere.
For å finne et bra fond er det flere ting du bør vurdere, blant annet egne risikotoleranse, hvilken bransje og region fondet skal investere i, og ikke minst kostnader.
Eksempler på populære fond er Nordea Klima og Miljø, SPDR S&P 500, ARK Innovation ETF og Energy Selector Sector SPDR
Å spare i fond er en langsiktig sparemetode som for mange har vært meget lukrativ opp gjennom årene. Ønsker du muligheten for at pengene skal stige i verdi, er fond et godt valg.
Det kommer an på hvor mye du ønsker å spare og hvor mye du har til rådighet. For de fleste har det å spare en mindre sum hver måned vært det aller beste.
I teorien ja, men dette forekommer svært sjeldent. Man bør likevel være obs på risikoen og i tillegg kan det være smart å plassere pengene i flere fond, slik at man reduserer risikoen for å tape alle pengene.
Ja, verdien av kontoen din er ansett som formue. Når man realiserer profitt, regnes det som inntekt.
Det er flere fordeler med å investere i fond, blant annet at man kan forvente bedre avkastning enn når man sparer pengene i banken. Dessuten gir fond en bredere eksponering mot aksjemarkedet, sammenlignet med når man investerer i enkeltaksjer.
